I fjor høst fikk jeg tilbake troen på at Ap ville noe med sin flyktningpolitikk og da primært rettet mot ungdommene fra Afghanistan. Dette er IKKE flykninger som kommer hit for å få bedre økonomiske kår, men mennesker som blir sendt på flukt fra terror, likvidasjoner, konstant redsel for å bli drept. I Afghanistan blir du tatt og i mange tilfeller avlivet fordi du tilhører en minoritet, ikke fordi du tilhører eliten i landet. Disse er i stor grad trygge bak tykke murer. Deres barn blir sendt til andre og sikrere land i regionen med fly.
Oktoberbarna skulle få en ny sjanse. Man skulle vurdere på nytt risikoen ved å sende de tilbake til Afghanistan. Regjeringen ble pålagt å legge større vekt på ungdommenes sårbarhet og på om de har et tilstrekkelig nettverk og ressurser til å klare seg i hovedstaden.
Dette vedtaket har i dag trolig ingen betydning. Stort sett alle afghanske flyktninger sendes tilbake. Få dager etter at de har fylt 18, får de vedtaket bekjentgjort. Din søknad er avvist.
Ali (ikke hans rette navn) fylte 18 år i slutten av januar. Han kom til Norge i august 2017. Da hadde norske myndigheter betalt reisen hans fra Athen dit han kom etter å ha vært på flukt siden han var 13 år.
Norge hadde akseptert forespørselen fra greske myndigheter om innreise til Norge for Ali. Min kone og jeg har fulgt ham opp, siden han kom til Norge, vi har besøkt ham på mottak, han har vært på hjemmebesøk hos oss, vi har hjulpet ham med innkjøp av varmere klær og utstyr.
Ali har blitt en sønn i huset. Han har ingen familie eller noe nettverk i Afghanistan. For tiden bor han hos oss med permisjon fra mottaket. Han er full av traumer, mareritt og vårt eneste ønske er å gi ham trygghet, kjærlighet og omsorg og noen få gode dager.
Dagen før hans fødselsdag ble han innkalt til intervju i UDI. Og 10 dager senere kom vedtaket om at Norge ikke ønsker å gi gutten den beskyttelsen han ønsker og fortjener.
Ali tilhører Hazarfolket og er shia. For få år siden ble hazarfolket jaktet på av Taliban og svært mange ble likvidert på bestialsk vis fordi de ikke var «rett-troende» muslimer. Nå er for så vidt ikke Taliban en like stor trussel lenger. Men seinest 20. januar ble en moske for shia angrepet i Kabul og rundt 100 mennesker ble drept. Så der er nok av de som har tatt over etter Taliban.
I og med at gutten har vært skilt fra sin familie siden 2009, har han ingen familie i Kabul. Han vet ikke om noen andre i familien er i live. Hans eldre bror bor på Trosterud og har fått opphold på samme begrunnelse som Ali har fått avslag – generell frykt.
Ali har nylig hatt møte med sin advokat og fått hjelp til å anke avslaget. Denne behandlingen har tidligere tatt tid, men blir nå behandlet hurtigere dvs ca. 2–3 måneder. Dessverre er det å anke bare et forsøk på å utsette utsendelsen. Færre enn 10 % av ankene ble omgjort. På forespørsel til UDI om han er trygg inntil anken er avgjort er svaret kontant nei. Politiet har nemlig tilgang til samme informasjon som UDI. Dette formidlet vi til hans advokat som sterkt benekter dette. Sitter der virkelig saksbehandlere i UDI og ikke kjenner regelverket? Dette borger ikke for kvalitet.
Ifølge en artikkel skrevet av Kai Eide, som tidligere var FNs spesialutsending til Afghanistan og presentert i VG mandag 26.02 er det i realiteten håpløst å anke. De nye vedtakene fra UNE er faktisk enda strengere.
18 åringen som juridisk er voksen, men på grunn av flukt fra terror i mange år er så full av traumer at det ikke er mulig for oss å forstå. Å gå hver dag og være livredd for å bli drept er umenneskelig, å gå rundt og vente på at flere uniformerte politimenn kommer midt på natten og henter deg er ubeskrivelig. Dette er en form for tortur som ikke er en rettsstat verdig.
Reiser du frivillig innen treukersfristen får du med deg et kontantbeløp som skal gi deg trygghet en kort tid. Men denne tryggheten er livsfarlig. Allerede ved ankomst Kabul blir du registrert og man vet at de som kommer tilbake fra Europa har med seg penger. Hvilken trygghet har du da?
Alle sendes tilbake til Kabul. Ifølge Kai Eide har angrepene i hovedstaden tiltatt i omfang de siste månedene. De sivile tapene er mer omfattende. President Ghani uttaler at hovedstaden er under beleiring. Den blir angrepet av en besluttsom fiende. Dette er det den amerikanske NATO-sjefen som uttaler. CNN sier at Kabul er en krigssone. Kai Eide spør så: Hvordan kan da Norges oppfatning være at hovedstaden er trygg for returer?
Nettverk i Afghanistan betyr i praksis familie – storfamilen. Det er praktisk talt ikke mulig for en fremmed og enslig tenåring som blir dumpet i Kabul å finne seg arbeid eller starte med utdanning uten hjelp fra familien.
I og med at han juridisk er voksen skal han kunne klare og forsørge seg selv. I Kabul finnes det allerede titusenvis av unge uten arbeid og like mange som livnærer seg med kriminell virksomhet og som er narkomane.
Det er dette mitt parti siden 1974, altså i 44 år kaller en streng, rettferdig og human innvandringspolitikk. Det eneste som er riktig her er at den er streng. Rettferdig er den ikke og i hvert fall ikke human. Dette er en umenneskelig politikk som støttes av mitt Ap og dessverre virker det som: svært mange partivenner i Ap støtter denne politikken.
Mitt arbeiderparti spiller på lag med Frp, H, Sp og Venstre og vil ha ungdommene ut av landet fortest mulig. De er voksne og kan sendes tilbake til «trygge» Kabul som stort sett hver eneste dag rammes av terror på ulike måter.
Den dagen Ali hentes av politiet og fraktes til Trandum for å bli sendt med fly til Kabul er mitt medlemskap i Arbeiderpartiet over. Men dersom Ap viser tegn på at de ønsker å gjøre noe konkret for å beskytte disse flotte og livredde ungdommene skal jeg vurdere å ikke avslutte mitt forhold til Ap. Jeg vet at min rolle er minimal, jeg er bare en i mengden som ikke blir savnet. Jeg vil savne Ap, men i verdispørsmål er valget likevel enkelt.