I tirsdagens Dagsavisen retter produsent Khalid Maimouni kraftig kritikk mot norsk filmbransje og Norsk filminstitutt for manglende mangfoldsperspektiv. Han reiser noen viktige spørsmål. Vi trenger økt mangfold og bredere rekruttering til norsk film, filmkultur og ikke minst filmbyråkrati.
Norsk film og filmkultur har utfordringer når det gjelder mangfold, inkludering og representativitet. I analysen av underrepresentasjon i filmbransjen, «Øyet som ser», gjennomført av Fafo på oppdrag av Norsk filminstitutt, pekes det på flere barrierer for underrepresenterte filmskapere i prosessen mot å skape film.
Her løftes også utfordringer knyttet til subjektiv smak og majoritetskultur.
Les også: «Å få statuer ut av syne, vil ikke bidra til mer rettferdighet»
Kunstnerisk kvalitet utgjør et viktig kriterium for hvem som får tildelt midler til å produsere film. Som tittelen på Fafo-analysen «Øyet som ser» antyder, er ikke kvalitet enn objektiv størrelse, men et kriterium som åpner for bruk av skjønn og med det også subjektive tolkninger. Vi har i NFI jobbet med å tydeliggjøre hva som ligger i våre kunstneriske kvalitetskriterier, og har utviklet et begrepsapparat som vi bruker når vi vurderer søknader.
Likevel er det ikke til å komme bort fra at det ikke finnes et objektivt gyldig svar på hva kvalitet er, og vurderingene vil alltid være avhengig av nettopp «øyet som ser». Derfor er det viktig å unngå maktkonsentrasjon. For å unngå slik konsentrasjon, har NFI filmkonsulenter i åremålsstillinger som gjør kunstneriske vurderinger av søknadene.
En slik rullering hvert fjerde år sørger for at det varierer hvem som gjør vurderingene av hva som er kvalitet. Det er likevel viktig at de som sitter med definisjonsmakten ikke er for like hverandre.
Les også: «La oss snakke hverdagsrasisme. Nå!»
NFI har en for homogen arbeidsstokk, og derfor er mangfold og inkludering helt sentrale perspektiver når vi nå utarbeider vår nye rekrutteringsstrategi. En av målsettingene med strategien er å få mer flerkulturell kompetanse, også i lederroller og nøkkelposisjoner. Filmbyråkratiet kan vise vei, inspirere og stimulere også resten av bransjen til å rekruttere bredere.
Å tiltrekke og utvikle profesjonelle filmarbeidere fra underrepresenterte grupper er også avgjørende for en bærekraftig utvikling av norsk audiovisuell bransje.
Det er et demokratisk problem at grupper i samfunnet ikke er godt nok representert verken foran eller bak kamera, og heller ikke i filmbyråkratiet. Vi trenger en bredde av historier og fortellerstemmer for at norsk film skal kunne speile det samfunnet vi lever i slik at den oppleves relevant, ekte og troverdig for hele befolkningen.
Derfor har NFI en ambisiøs handlingsplan for inkludering og representativitet i norsk film og filmkultur. Et sentralt tiltak i planen er innføringen av mangfold som prioriteringskriterium ved behandling av søknader.
Et annet tiltak UP 2.0, et utviklingsprogram for filmskapere fra underrepresenterte grupper som NFI har i samarbeid med Talent Norge og Norsk Tipping, som skal gi tolv deltakere tilgang på faglig kompetanseutvikling og nettverksbygging. Programmet varer i halvannet år og målet er at minst 80 prosent av deltagerne produserer en film eller dramaserie innen tre år etter endt deltagelse i programmet.
Les også: «Vært sammen med en gærning? Kanskje det er Hollywood sin feil»
NFI jobber i disse dager med å rulle ut flere av tiltakene i handlingsplanen, og til sammen håper jeg disse grepene blir viktige bidrag for å endre både mentaliteten og hverdagen i norsk filmbransje og filmbyråkrati.
NFIs inkluderingsarbeid og inkluderingstiltak blir mer treffsikkert og målrettet når vi er i dialog med målgruppene tiltakene faktisk skal angå. Derfor oppretter vi i disse dager en referansegruppe for inkluderingsarbeidet vårt som skal kvalitetssikre tiltakenes relevans og nedslagsfelt. Khalid Maimouni er blant de som er invitert til å delta i dette viktige arbeidet.
For det er bare sammen, gjennom en åpen og uredd dialog at vi kan endre norsk film til å bli mer inkluderende og relevant for alle lag av befolkningen.