Vi som hater Amerika

SV bør slutte å tilpasse seg den kompakte journalistiske majoritet.

USA og NATO blir ofte en del av problemet når de involverer seg i en konflikt. Men sier vi det, får vi vite at vi alltid skal kritisere USA, slik vi kritiserte USA da de invaderte Cuba og Grenada, bombet Guatemala og Nicaragua, laget militærkupp i Argentina, Chile, Brasil, Honduras, Indonesia, Hellas osv., osv. For ikke å snakke om all den usaklige kritikken vi rettet mot USA da amerikanerne ville beskytte Vietnam mot kommunismen. Alltid skulle vi hakke på USA.

Og det fortsetter vi med, skal en tro ekspertene, enda vi denne uka ikke har sagt et ord om USAs evige og fredsbevarende operasjoner i Irak og Afghanistan eller at det demokratiske USA konkurrerer med rene redselsregimer om å holde seg med verdenshistoriens største fangebefolkning. Og heller ikke har vi satt et ord i avisen om at USAs hjertevenn Saudi-Arabia halshugger folk med en hastighet som får ISIL til å framstå som sinker.

SVs landsstyre har altså i strid med ledelsens ønske gjort noe så banalt som å fastslå at USA, NATO og EU er en del av problemene i Ukraina og Øst-Europa. Alt skyldes ikke bare Putin og Russland. Mye, men ikke alt. Da får vi igjen høre at vi alltid skal kritisere USA. Og det ekleste av alt, de journalistiske ekspertene antyder at vi derfor ikke er pålitelige demokrater. Den fremste eksperten er naturligvis Frank Rossavik, kommentator i BT, frafallen SV-er og sterkt troende EU-tilhenger. Han har også skrevet en middels god bok om SV. Han blir alltid ringt til av andre journalister når det gjelder SV. Det blir som å ringe Levi Fragell for å få en kommentar til siste bispeutnevnelse.

En rekke både formelle og uformelle avtaler er brutt ved at NATO nå har etablert baser helt inn til Russlands grenser.

Så langt har forsøkene på det samme i Georgia og Ukraina mislyktes fordi Putin har «lært». Han har stoppet framrykkingen. Putin er en meget dyktig politiker. For sikkerhets skyld: Putin er ikke en mann jeg gjerne reiser på ferie med. Putin er ingen filantrop eller godlynt humanist, slik vår kjære Obama er. Så det er absolutt ingen grunn til at Jagland skal gi Putin fredsprisen. Men som leder av det store Russland er han dyktig. Derfor er han kanskje også den mest populære leder Russland noen gang har hatt. Litt trist naturligvis, men slik er det. Men jeg glad jeg ikke er russer. Naturligvis har flertallet av folkene i Øst-Europa ønsket en tettere tilknytting til NATO, USA og EU. Men det er ingen universell rett å bli medlem av NATO. NATO-medlemskap for denne delen av Europa har også destabiliserende konsekvenser. Og hva skjer om Russland begynner å røre på seg for å forsvare russiske minoriteter som blir trakassert i våre nye NATO-land?

Alle er tilhengere av en internasjonal rettsorden. Og heller moral enn dobbeltmoral. Problemet er at verdens mektigste stat - USA - er en selektiv tilhenger av hvilke rettsregler som skal gjelde og hvilke FN-vedtak som er gyldige. Dessuten må vi heller ikke bli så prinsipielle at vi forlater den virkelige verden. Det er legitimt at Russland får beholde sine baser i Sevastopol på Krim. Der har Russland vært siden lenge før USA overtok både Florida og Alaska. For enhver opplyst russer er Krim russisk. Les Tsjekhov og Tolstoj. Selv om det neppe er i strid med folkeretten, synes jeg lite om amerikanske krigsfartøyer i Svartehavet. Svartehavet er nå en gang ikke et amerikansk innhav eller en del av Nord-Atlanteren. Så har jeg heller aldri latt meg opphisse over at USA har en base på Cuba - på Guantánamo - selv om det kan anføres en rekke prinsipielle argumenter mot akkurat det. Russiske atomubåter utenfor USAs østkyst er derimot en provokasjon, men likevel lovlig. Mens jeg har all verdens forståelse for at Venezuela ønsker både kinesiske og russiske fartøyer velkommen til sine farvann. Prinsipper er viktige, men hvis en ikke er i stand til å se at viktige prinsipper kan komme i konflikt med hverandre, så forlater en virkeligheten. Det internasjonale samfunn er fullt av prinsipielle dilemmaer. Det er farlig når en ikke innser det. Da kan konflikter fort eskalere.

Konfliktene i og rundt Ukraina er eksempler på prinsipielle dilemmaer; om staters ukrenkelighet, internasjonale avtalers gyldighet, folkesuvereniteten som overordnet idé og ikke minst en rekke spørsmål knyttet til individuelle menneskerettigheter. I stedet kobler Norge og NATO seg direkte på de prinsipper som er viktige for USA som stormakt. Når dette også blir standpunktet til deler av SVs partiledelse, er det på tide å gjenreise debatten om internasjonale spørsmål i norsk offentlighet. SV bør slutte å tilpasse seg den kompakte journalistiske majoritet. For USA er historiens mektigste imperium med mer enn 70 militærbaser over hele kloden og krigsskip på alle hav. USA er fortsatt rikest, men på vei ned. USA var ikke bare mulighetenes land som ga mer en femti av mine tremenninger et godt liv, men også slavestaten som ble grunnlagt på dobbeltmoral og etnisk rensing. Men vi fikk også Salk-vaksine, jazz, Hemingway og kamp mot fascismen. Mens vi her i landet fortsatt feirer at vi avviste den folkerettslig gyldige Kiel-traktaten og i stedet på ulovlig vis etablerte et nytt Norge på folkesuverenitetens grunn.

Verden er vanskelig.