Debatt
Vi som elsker Oslo
Siri Hoem drøfter konsekvensutredingen for det nye regjeringskvartalet i Dagsavisen den 11. oktober. Hun lar oss få vite hvilken samling av bløff som nå kan føre til riving av Y-blokken i regjeringskvartalet.
Annonse
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
For hva kan forklare vanviddet? Det er det på sin plass å se på to fenomener som kan føre til en slik byødeleggelse.
Det ene fenomenet er de rådgivingsgruppene som departementene nedsetter. Deres mandat er i utgangspunktet å gi råd, men disse rådgivningsgruppene ikke er nøytrale. Slik departementet har sammensatt dem representerer de byggebransjen enten medlemmenes yrkestitler er arkitekt eller rådgivende ingeniør. De er som yrkesgrupper flest opptatt av å fremme sine egne og fagets interesser. Deres interesse er bygging, punktum. Ut fra dette vil de nødvendigvis finne alle klima-, økonomi-, areal- og sikkerhetsargumenter til støtte for sine interesser.
Når høringssvarene kommer inn får vi det andre fenomenet: Prestisjen. Vi kjenner alle følelsen når noen kritiserer det du har brukt mye penger på. Da setter prestisjen inn. Det kan nemlig bli spørsmål om din dømmekraft og din anseelse kan bli svekket. Hos statsråder og hos utrederne i byråkratiet er man spesielt sårbare for dette fenomenet. De skal ikke bare fronte selve saken, men må også kunne forsvare sin pengebruk til utredningene. Ledere lenger nede i systemet må følge departementet uansett hvilken mening de måtte ha privat. Begge disse fenomenene er tydelige både i saken om fraflyttingen av Nasjonalgalleriet og i Y-blokksaken. Vi er utsatt for et profesjonstyrani som nå styrer Oslos utvikling. Når skal Oslo få en stemme mot staten?
Jeg har lyst til å formidle et sitat fra forlagsmannen Brikt Jensen. Han holdt et foredrag i 1981
Annonse
i Bergen om bysamfunnets fremtid. Han tenkte tydeligvis med begge hjernehalvdeler og sa blant annet: «Jeg er glad i byen. Derfor er jeg også redd for den. Den som elsker har mange plager. Slipper du kjærligheten inn i ditt hus, åpner du samtidig for engstelser av utrolige farger og fasonger. En er enkel, men ikke mindre plagsom av den grunn: engstelsen for hva som kan hende henne. I dag. I morgen. Alle dager. Det tar så lang tid å bygge noe opp. Det skal så lite til for å rive ned. Det gjelder alt, mennesker og byer»
