Debatt
Vi må snakke opp muligheten til å bidra
Skal verdens kriser får oppmerksomheten de fortjener, må vi snakke om at det nytter å gjøre noe.
Paradoksalt nok er det langt færre som tror at bistanden virker, enn det er som støtter den. Dette er en skjør posisjon, skriver Heidi Sandvand Hegertun.
Nariman El-Mofty/AP
I Dagsavisen 26. juni, i innlegget «Krisene vi ikke bryr oss om» kritiserer leder av tankesmien Langsikt, Eirik Mofoss politikerne for ikke å prioritere krisene i sør. Intensjonen er god og oppfordringen nødvendig: Vi må få både politikere og befolkningen til å engasjere seg mer, og prioritere de krisene som ikke får samme oppmerksomhet som krigen i Gaza eller i Ukraina. Men strategien er neppe særlig effektiv.
Det er et velkjent prinsipp i psykologien at en effektiv måte å oppmuntre til atferdsendring på, er ved å sette søkelys på de positive aspektene ved å endre seg. Da er neppe innlegg som indikerer at politikerne ikke bryr seg om ofrene i Burkina Faso eller Honduras, veien til handling. «Synes politikerne våre det er ok?», Spør Mofoss. Antageligvis ikke, men det er vi som velger politikere, og det er oss de må svare til.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
