Vi må snakke om den nye regjeringsplattformen

KrF er inne i regjeringsvarmen, og det samme er Israel.

I den nye regjeringsplattformen nedfelles det først at regjeringen vil «samarbeide med andre land for å gjennomføre økonomiske og politiske sanksjoner ved alvorlige og vedvarende brudd på folkeretten». De vil også «legge til grunn en balansert holdning til Midtøsten-konflikten». Så kommer det paradoksale, de vil samtidig legge til rette for «styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel.» Utelukker ikke de første punktene egentlig det siste?

Så sent som i desember 2018 uttalte utenriksminister Ine Eriksen Søreide at «israelske bosettinger på okkupert område er folkerettsstridige og utgjør et hinder for fred». Hun har også uttrykt bekymring overfor israelske myndigheter om «brudd på folkeretten, overdreven maktbruk og brudd på menneskerettighetene». Da blir det vanskelig å forstå hvorfor Israel er spesielt utvalgt som en stat en ønsker å styrke akademiske, økonomiske og kulturelle bånd til. Hvordan skal regjeringen få implementert dette sammensuriet av sprikende politikk?

Norge har flere ganger forsøkt seg som fredsmekler i Midtøsten. Oslo-avtalen ble unnfanget i Norge, og vi er leder av Giverlandsgruppa som gir bistand til palestinerne. Dessverre har ikke disse noble handlingene ledet til en fredelig løsning.

Dialog, samarbeid og tillitsbygging fra norsk side hindret for eksempel ikke det israelske Knesset i å vedta den nye nasjonalstatsloven i fjor sommer. Loven definerer Israel som «en nasjonalstat for det jødiske folk», og at retten til å utøve nasjonal selvbestemmelse er eksklusiv for det jødiske folk.

Palestina har vært okkupert av Israel i 52 år. I løpet av denne tiden har Israel strategisk utvidet sin okkupasjon og annektering av palestinsk land på bekostning av det palestinske folks bevegelsesfrihet, tilgang til helsehjelp, utdanning og vann. På toppen av dette kommer de utallige menneskerettighetsbruddene. Er ikke denne okkupasjonen vedvarende og alvorlig nok til å samarbeide med andre land for å gjennomføre økonomiske og politiske sanksjoner? Eller mener regjeringen at folkeretten ikke gjelder for Israel?