Vinterføret i Oslos gater sender antall beinbrudd og hjernerystelser til værs. Andre steder på kloden er millionbyer i ferd med å gå tom for drikkevann. Tanken på byers sårbarhet for klimaendringer er nok til å holde oss våkne om natta. Men det er ikke tid for å gruble, det er tid for å handle.
Denne vinteren har innboksene våre blitt fylt til randen av meldinger fra folk som har hatt problemer med å komme seg frem til fots i gater og på fortau. Det er ikke så rart. På én natt kom det et snøfall tilsvarende 25.000 lastebillass med snø – kun innenfor Oslos grenser. Siden har temperaturen hoppet opp og ned rundt nullpunktet på gradestokken. På tross av langt større kapasitet og ressurser enn tidligere har kommunen hatt store problemer med å brøyte, rydde og strø byens ferdselsårer. Resultatet har vært travle dager på Legevakten.
Ikke overraskende har disse forholdene preget avisspaltene. Men et perspektiv som ikke har kommet like tydelig frem er betraktningene til statsmetereolog Bente Wahl. Hun peker på klimaendringene og varsler flere slike vintre i årene fremover. Ifølge Wahl er mange steder i Norge vant til å ha et par minusgrader gjennom vinteren, men oftere vil dette tippe over null, med veksling mellom kulde og regn. Vi er med andre ord nødt til å ruste oss bedre for slike snø- og føreforhold i fremtiden.
Mens vi her i Oslo sliter med beinbrudd og hjernerystelser, er byer i andre deler av verden utsatt for enda alvorligere konsekvenser. I Cape Town er vannreservene i ferd med å tømmes og fire millioner innbyggere teller ned til «day zero», dagen da myndighetene skrur av den kommunale vannforsyningen. Årsaksbildet er sammensatt, men de fleste er enige om at de globale klimaendringene er blant de viktigste faktorene til denne krisen.
En kan lure på hvorfor ikke statlige myndigheter tar et større ansvar. En kan gruble over hvorfor den norske regjeringen på fire år ikke har gjort mer for at utslippene skal gå ned. Men det er ikke tid for å gruble, det er tid for å handle. Derfor har et bredt flertall i Oslo bystyre stilt seg bak byrådets ambisiøse klimamål. Etter valget i 2015 la det nye byrådet raskt en plan og et klimabudsjett som beskriver hvordan utslippene skulle halveres med over 800.000 tonn CO2 innen 2020. Politikken vakte internasjonal oppsikt, og i fjor ble vi kåret til Europas miljøhovedstad og får mulighet til å vise frem resultatene gjennom hele 2019.
I fjor ble Oslo også gjenstand for nærmere studier på Oxford-universitetet. George Carew-Jones, som er tilknyttet samfunnsgeografistudiet ved universitetet i Oxford, har vært i Norge og gjort omfattende intervju- og analysearbeid. Carew-Jones har intervjuet 31 informanter i arbeidet, inkludert oss, samt en rekke andre politikere og folk fra ulike fagmiljøer.
Carew-Jones analyserer hvordan Oslo, gjennom å teste ut nye virkemidler og ta rollen som forbilde, bidrar til fortgang i klimapolitikken langt utenfor bygrensene. Kort fortalt gir Oslo både regjeringen og byer utenfor Norge et spark bak i miljøpolitikken. Noe som er helt nødvendig.
I mange tilfeller råder vi over de virkemidlene som trengs for å få ned klimautslippene i vår egen by. Men ikke alltid. Forbrenningsanlegget på Klemetsrud er Oslos største punktutslipp. Et viktig tiltak i planen vår for å halvere Oslos utslipp er å ta i bruk karbonfangst og -lagring på dette anlegget. Men her er vi avhengige av regjeringen. Derfor var det skuffende at dette prosjektet ble lagt på is under budsjettforhandlingene i fjor høst. Vårt håp er at den utvidede regjeringen plukker opp tråden og viser mer samarbeidsvilje i tiden fremover både i denne og andre miljøsaker. Regjeringens nye klima- og miljøminister Ola Elvestuen har selv vært miljøbyråd i Oslo og burde ha bedre innsikt enn de fleste. Hvis vi skal nå klimamålene fra Paris må vi erkjenne at vi er gjensidig avhengig av hverandre.
Oslo har et stort ansvar for å følge opp Paris-avtalen, men også store muligheter. En viktig oppgave for oss er å vise at det er mulig å kutte utslippene betydelig, og samtidig gjøre Oslo til en bedre by å bo i. Dersom vi ikke lykkes vil konsekvensene bli stadig mer dramatiske. Byer rundt om i verden er allerede i gang med å håndtere konsekvensene av klimaendringene. I tillegg må vi bruke sterkere virkemidler for å stanse oppvarmingen. Dette er byenes klimakamp. Og vi har store oppgaver foran oss.