Vi må ned til 2 gir på syklene for å redde kloden

Helt siden jeg fikk Erik Dammans bok Fremtiden i våre hender av min far julen 1973 har jeg vært bevisst på at vi bør senke forbruket til et mer bærekraftig nivå når det gjelder sykler her i landet.

Som vi i Syklistaksjon 2019 tidligere har signalisert, mener vi det er tøylesløs sløsing og lite bærekraftig politikk med overdreven etablering av sykkelveier og ikke minst bruk av rød asfalt der det ikke trengs i Oslo og omegn. Det gjelder både i øst og vest og nord og sør i byen

Syklistaksjon 2019 mener i forlengelsen av dette at det er på høy tid at vi som privatpersoner også må oppføre oss mer bærekraftig i forhold til egen sykkelpark. Vi kan ikke kjøpe nye og nye og nye svinedyre sykler hver gang fargemoten skifter eller det kommer et design som står i stil med andre trender i tiden.

Kanskje må vi over på enklere teknologi og ta i bruk de gamle syklene vi har stående?

Det må være hundretusener av fullt brukbare sykler som står bortgjemt i kjellere og skur over det ganske land, minst like glemt og forsmådd som alle de forlatte småbrukene ute på landsbygda.

Kanskje må vi innse at i fremtiden kan ikke jordkloden bære at vi suser avgårde på sykler med 20 gir og med nesen høyt til værs, som småkonger på hver vår lille sukkertopp av selvtilfredshet?

Mye taler for at vi må nøye oss med våre gamle, brukte sykler med litt rust på skjermen og et par, tre gir toppen. Og vi må lære oss til å dele på dem.

En av mine facebookvenner forteller at han en gang var på et loppemarked og falt for fristelsen til å kjøpe en brukt sykkel. Tanken var å ta opp syklingen igjen i et forsøk på å synge med på tidens melodi.

Etter litt testing i nærområdet fant han imidlertid ut at han så litt for dårlig til å sykle trygt i trafikken.  

Men hvordan bli kvitt den?

Sykkelen, altså.

Etter litt tankevirksomhet satte han den i sykkelstativet på sin lokale T-banestasjon.

Neste morgen var den forsvunnet som dugg for solen. Ikke en sykkeleike lå igjen og vitnet om den feilslåtte investeringen.

Dette er etter Syklistaksjon 2016 sin klare mening en forbilledlig og svært bærekraftig form for sykkeldeling som bør overta for svinedyre offentlig eide bysykler og kommunal sponsing av luksuriøse og helsefarlige el-farkoster med og uten kasse foran.

Og ikke minst et endelig oppgjør med det ørkesløse utstyrsjaget blant mange av oss syklister.


Pål H. Christiansen, talsmann for Syklistaksjon 2019 og tidligere medlem av Syklistenes Landsforening.