I fjor ble det fordelt 3.785 millioner i spilleoverskudd fra norsk tipping. Med 64 pst. til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Lokalt engasjement har ført til at det kan skrives Norsk Tipping-historie i hvert eneste lokalsamfunn, i bygd og by.
Idrett og fysisk aktivitet forutsetter anlegg og tilrettelagte områder. Tilbudene må omfatte alle og representere variert aktivitet, men særlig nå barn og ungdom, folk med nedsatt funksjonsevne og folk som allerede ikke er aktive. Det trengs både konkurranseanlegg, lavterskeltilbud og muligheter for egenorganisert aktivitet.
Politisk dragkamp
De siste årene har det vært politisk dragkamp om tippingens enerett til spill, og i tillegg har utenlandske kommersielle selskaper drevet ulovlig reklame for å få klørne i pengene fra nordmenns spilling. Organisasjons-Norge har foreløpig vunnet kampen som sikrer videreføring av dagens spillerettighet.
For lag og foreninger er det nærmere 2,5 års ventetid for å få tilskudd til et godkjent anlegg. Arbeiderpartiet har foreslått å sette av penger i statsbudsjettet for å korte ned ventetiden. Dette for å støtte opp om alle de frivillige som jobber beinhardt lokalt for å skaffe ekstra finansiering på grunn av dagens lange ventetid. Fra før av tar de administrative og økonomiske oppgavene altfor mye ressurser. Vi er bekymret over regjeringens overføring av økonomiske tilskudd fra statsbudsjettet til tippemidlene, samtidig som Høyre, Frp og Venstre ikke har gjort det som er mulig for å stoppe spillelekkasjen til de ulovlige. Tvert imot så ønsker de samme partiene å gi Norsk Tipping konkurranse. I Frps program står det dessuten at partiet vil bruke neste stortingsperiode til å avvikle spillmonopolet til Norsk Tipping. Slik sett bekrefter de at det ikke holder med regjeringserfaring for å komme på bedre tanker.