Vi har vi sviktet i vår oppdragelse

Hvis feminismen er på retur, er det fordi vi har sviktet i vår oppdragelse av barn og barnebarn. På kvinnedagen kan vi gjøre dem bevisste på at ekte frihet krever at man kan stå på egne ben og ikke er avhengig av å bli forsørget av andre-

Historieløs debatt
Likestillingen er kommet langt i vårt land, men vi har fremdeles en vei å gå. Vi har fortsatt et kjønnsdelt arbeidsmarked, kvinnedominerte yrker er ofte lavlønnsyrker og vi har et godt stykke igjen før vi har likelønn. Jeg blir skremt når jeg leser at det ikke er verdt å kjempe for lønnet arbeid for kvinner, at det ikke er nødvendig å kjempe for likelønn og like rettigheter. Dette er både en historieløs og overraskende debatt.

Kvinner har alltid arbeidet
Det er ikke riktig at kvinner ikke har arbeidet for å få endene til å møtes. Det som nå kan være annerledes enn før er at kvinner har mulighet til lønnet arbeid, og det er mulig å kombinere dette med familieliv og barn. Forestillingen om at mamma var hjemme og utelukkende hadde ansvar og for barna og hus, er sterkt overdrevet.

Etter siste verdenskrig ble det mer vanlig – og ofte idealisert at mannen skulle forsørge familien og kvinner skulle ta seg av hus, mann og barn. Men dette var heller ikke en vanlig situasjonen på den tiden. Far var ofte i arbeid langt borte fra hjemmet og mor hadde aleneansvar for barn og hjem. I tillegg hadde hun ofte ansvar for et småbruk og omsorgsansvar for eldre familiemedlemmer.

På 60- og 70-tallet, var det nok en del mødre som var hjemme og utelukkende tok ansvar for barn og hjem. Men da var det stor mangel på barnehageplasser og det var ingen skolefritidsordning. Lønnet foreldrepermisjon var på 12 uker. Naturlig nok var dette forbeholdt mor.

Det nye nå er at kvinner har mulighet for lønnet arbeid. Forholdene er lagt godt til rette for at mødre (og fedre) kan kombinere det å få barn med arbeid og inntekt. Vi har barnehageplasser, skolefritidsordninger og delt foreldrepermisjon. Mødre kan ha arbeid og egen inntekt. Kvinner og menn kan dele ansvar for omsorg for barn, hjem og økonomi. Dette har ikke kommet av seg selv, dette er kjempet fram over tid.

Vi har rett til ett års foreldrepermisjon og den rødgrønne regjeringen har sørget for en tredeling av permisjonen: en del er forbeholdt mor, en del forbeholdt far og en del foreldrene kan dele. Undersøkelser viser at flere og flere fedre tar ut foreldrepermisjon – men de fleste fedre tar bare ut den del av permisjonen som er forbeholdt far. Hvis vi får en høyredominert regjering til høsten vil de fjerne tredelingen av foreldrepermisjonen – det blir et stort tilbakeskritt for likestilling, for likelønn, og for kvinners lønns og karriereutvikling.

Fedrekvote gir valgfrihet
Høyre vil fjerne fedrekvoten og tredelingen av foreldrepermisjonen. Høyre begrunner dette med at foreldrene skal ha valgfrihet. Men det er far som ofte har høyest inntekt, og i store deler av arbeidslivet er det større aksept for at mor tar ut foreldrepermisjon enn at far gjør det. Økonomi og forventninger hindrer reell valgfrihet. Fedrekvoten og tredeling av foreldrepermisjon tar ikke valgfrihet fra foreldrene, det gir far anledning til å være hjemme med sine små barn, det bidrar til at kvinner og menn deler mer på foreldreansvar og kvinner får en sterkere tilknytning til arbeidslivet.

Konsekvenser av valg
På tross av disse mulighetene ser vi en utvikling der kvinner velger å bli forsørget av menn, denne trenden er økende. Flere aviser har den senere tid hatt intervjuer med kvinner som mener at det ikke lenger er så viktig å kjempe for at kvinner er i lønnet arbeid. Media og ukeblader viser en glanstilværelse av kvinner i vakre hjem som baker cupcakes og drar på ”lattecafe” med sine medsøstre. Det er ikke noe galt i dette – men dette må ikke gå på bekostning av lønnet arbeid.

Når kvinner velger en slik tilværelse, velger de samtidig dårligere lønnsutvikling enn menn – dårligere karriereutvikling og en dårlig pensjon. Ved et eventuelt samlivsbrudd vil mange av disse kvinner (og deres barn) få en vanskelig økonomisk situasjon. Forventningene til disse kvinnene/mødrene blir snudd på hodet. Kravet fra samfunnet endres radikalt. Hvis mor trenger støtte fra folketrygden forventes det at hun er under utdanning eller er jobbsøkende. Og fra 1. januar 2013 begrenses nye perioder med overgangsstønad / utdanningsstønad til perioden frem til barnet får rett til barnehageplass. Hvis far dør får mor utbetalt garantipensjon (minstepensjon) men bare 55% av fars/forsørgers tilleggspensjon fra NAV.

Hvem har skylden?
Flere hevder feminismen i Norge er på retur. Jeg deler den bekymringen. Men hvorfor er det slik? Grunnen er at vi som foreldre og besteforeldre har sviktet i vår oppdragelse. Vi har oppdradd en generasjon jenter som stort sett har fått det de har bedt om og som ikke tenker på den ydmykelsen det kan være alltid å bli forsørget og alltid være økonomisk avhengig av andre. Bruk kvinnedagen til å fortelle dem at ekte frihet krever at du klarer deg selv. Et boliglån kan ikke nedbetales med cupcakes.