Vi har fri vilje

Marta Breen tar ikke med noen av ordene som kan rettes mot menn.

I en spalte i Dagsavisen (21/2) skriver journalist og forfatter Marta Breen om problematikken rundt kroppsidealer. Vokabularet for kvinnelige kroppsdeler skaper kvinneforakt, skrives det, og hun har funnet en rekke «nye ord» som bevis for dette.

Dette er et sidespor, et «sukk, stønn og klag»-sidespor. For det første er det slik at mange av ordene som nevnes i alle fall har eksistert i over 20 år. Og Breen tar ikke med noen av ordene som kan rettes mot menn, som for eksempel; ølvom, bilringer, mannepupper, rørleggersprekk, bilringer, vaskeball, måne/tynn i hyssingen og så videre. Ingen menn som skriker i den leiren der. Det er også nedsettende. Også lurer man i samme åndedrag på hvorfor feminismen i hovedsak defineres som «bitre sosialistdamer.»

For det andre er reklameindustrien eller skjønnhetsindustrien alltid den slemme ulven. Dette store kommersielle markedet som utnytter mennesker. Vi har alle fri vilje, det er ingen som presser oss til å kjøpe produkter. Dette er konstruert i-landsproblem. Det virker som om «likhetstankegangen» til sosialistene sniker seg inn på dette området også; alle tror de må være like, og det finnes kun ett ideal. Vi andre skjønner stort sett at ingen er like eller trenger å være like.

La oss ta ett av disse «såkalte nedsettende ordene»; Sidepuppen - pupper som vises fra siden gjennom eksempelvis en løstsittende kjole. Sidepupp er et flott ord, brystet til en kvinne er flott. Hele trender er basert på sidepupp. Det er et popkulturelt fenomen. Et motefenomen. Ikke et bevis på at kvinner blir trakassert og nedtrykt. Ingen tvinger Miley Cyrus til å «twerke» heller. Dansestilen ble introdusert for hiphopkulturen allerede på 1990-tallet, som en del av New Orleans’ rytmiske rapscene.

Til og med en selvutnevnt maskulinist som Bjørgulv Braanen, redaktør i Klassekampen, sauser sammen sine egne antropologiske erfaringer med samfunnets dommedagsprofeti om feminismen «Jeg trodde da jeg var ung på 70-tallet at frigjøringen for kvinnene ville komme når det gjaldt det kroppslige». Gjett hva, den har kommet. Vi kler oss i hva vi vil.