Forskjellen mellom oss som tigger og de fra Romania som er kriminelle er at de kriminelle driver en business. Vi som tigger vi tigger og samler flasker. Vi leter i søppel. En som er kriminell skulle aldri fornedre seg selv med å gå i søpla.
Som fattig er du alene i denne verden. Fordi rike mennesker hverken i Romania eller Norge, eller andre steder i verden, ønsker å hjelpe oss, de vil ikke se på oss. De rike menneskene jager oss vekk. Til og med rike Roma i Norge og Romania jager oss vekk. Vi blir behandlet som søppel. Det er som om vi ikke eksisterer i denne verden, som om vi er usynlige.
Folk i storsamfunnet tror at vi er dårlige mennesker som driver med dårlige ting. Men det er ikke sant. Vi er mennesker som tror på gud og som prøver å overleve i denne verden. Vi stjeler ikke. Vi driver ikke med business.
Vi er fattige og vi venter på at verden vi bor i skal våkne opp og se at vi er mennesker, at verden skal behandle oss på lik linje med alle andre.
Vi tigger for at barna skal få en bedre fremtid en oss. For at de skal kunne gå på skole. Vårt liv hjemme er som en dårlig drøm. Vi trenger penger til alt av grunnleggende behov; mat, klær, skolebøker. Ingenting er gratis i Romania. Vi betaler for rengjøring av skolen, for penner, for maling av vegger. Barna kan ikke gå til skolen i dårlige klær, da blir de stigmatisert. Vi trenger penger til lys, til ved, til å bygge våre egne hus.
Jeg er fattig, jeg eier ikke hus. Jeg bor med barna hos broren min. Vi bor 10 barn og 8 voksne i et hus på 30 kvadrat meter. Huset har to små rom og et lite kjøkken. Jeg har ikke dusj, ikke rinnende vann. Vi har elektrisitet men den er dyr. Jeg har en tv og en lampe.
Jeg føler meg som en hund og noen dager ønsker jeg å dø. Jeg tenker på barna hjemme og at jeg ikke klarer å tigge nok penger til å hjelpe dem. Jeg tenker på at jeg ikke er sammen med dem, at de lever et liv uten mamma.
Jeg forteller alt dette sånn at du skal skjønne at vi som tigger kommer til Norge for å overleve livet i Romania. Dette er min historie og slik er også situasjonen for alle de andre som tigger på gata i Norge.
(Teksten er diktert av Doina Bobu og oversatt til Norsk av Johanna Eidse- Frænkel i Kirkens Bymisjon)