Verdens øyne er rettet mot Norge

I disse dager oversvømmes Lofoten, Vesterålen og Senja med turister fra hele verden som ønsker å oppleve det unike og vakre øyriket. Sommernyhetene er stappfulle av nyheter om hvordan turistene forsøpler, at det ikke finnes nok toaletter, og at folk camper på vakre fotballbaner og på kirkegårder. Lofoten, Vesterålen og Senja har lenge vært et populært turistmål, og de siste årene har antall reisende skutt i været, både på godt og vondt.

Til tross for de mange utfordringene, er turisme en fantastisk næring som også kan være miljøvennlig, så sant det legges godt til rette for det. Sammen med fiskerinæringen representerer turismen en av de viktigste inntektskildene for et bærekraftig Norge i framtida. Dersom man tror at oljevirksomhet vil kunne fungere i samhandling med det som ikke bare er Norges aller viktigste matfat, men også et av Norges mest populære turistattraksjon, er man i beste fall naiv.

Lofoten, Vesterålen og Senja er for lengst satt på det internasjonale kartet. Hvordan Norge velger å forvalte naturarven vår i et av verdens mest sårbare og unike havområder blir lagt godt merke til. Sannheten er at for hver eneste turist som reiser hjem med opplevelser og bilder fra Lofoten, Vesterålen og Senja har en oljemotstander blitt født. De fleste som har fått muligheten til å besøke disse områdene forstår umiddelbart at oljevirksomhet i dette området vil være Norgeshistoriens største feilgrep.

Argumentene er mange. Oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja rimer dårlig med Norges forsøk på å fremstå som en miljønasjon og våre forpliktelser til å hindre farlige klimaendringer. Oljevirksomhet står også i direkte konflikt med fiskerinæringen og bevaringen av de sterkt truede sjøfuglene som i disse dager kjemper for sin overlevelse. I tillegg er det ikke uten betydning at turistene rynker på nesa ved tanken. Det er en god grunn til at Norge markedsfører sin vakre natur og ikke våre oljeplattformer og tankbåter.

At argumentene for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja støttes av havforskningen og det etter hvert absurd omfattende vitenskapelige faggrunnlaget, er selvsagt ikke ubetydelig. Likevel finnes det en enda sterkere grunn til at Lofoten, Vesterålen og Senja fremdeles ikke har blitt åpnet for oljeboring, til tross for et enormt press både fra oljeindustrien og politikere: Folket er imot. Enten man er fisker, miljøaktivist eller turist, rører Lofoten, Vesterålen og Senja noe dypt i folkesjela, som får en til å ville ofre alt for å bevare verdens vakreste øyrike også for fremtidige generasjoner. Derfor finnes det en egen, landsdekkende Folkeaksjon for mennesker som kun ønsker å kjempe for denne saken. Derfor har stadig flere politikere forstått at de risikerer å miste støtte dersom de flagger oljestandpunktet sitt høyt. Derfor er det kanskje heller ikke så rart, at Arbeiderpartiet pakker inn oljestandpunktet sitt med tåkete formuleringer om «konsekvensutredning» i et forsøk på å gjøre seg hakket mer spiselig for sine velgere.

Det er imidlertid ikke bare i Norge at motstanden er stor. Som fagrådgiver i Naturvernforbundet får jeg forespørsler fra hele verden fra mennesker som ønsker å ofre store deler av tida si for å ta vare på disse områdene. Våre støttespillere i Friends of the Earth og flere andre internasjonale nettverk sender ukentlige forespørsler om hvordan de kan bidra. Verdenskjente fotografer tar kontakt og spør hvordan de kan støtte kampen. Såkalte «influencers» med millioner av følgere på Instagram forteller at de står klare for å spre budskapet dersom vi ønsker det. Da vi arrangerte «vardebrenning for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja», oppsto det spontane markeringer på over 100 steder i verden, fra våre venner på Island og i Storbritannia til Sør-Korea, Nigeria og Togo. Den 5. august arrangerer Naturvernforbundet, Folkeaksjonen og Natur og Ungdom folkefest for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja i Kabelvåg. Hit kommer reisende ikke bare fra hele Norges land, men også fra Nigeria, USA og Russland. Arrangementet er så populært, at hver eneste overnattingsplass er okkupert og dobbeltbooka. Det forteller oss noe om engasjementet som finnes der ute.

Og det er nettopp dette brennende engasjementet, som gjør meg overbevist om at tiden er overmoden for å sikre Lofoten, Vesterålen og Senja et varig vern mot oljevirksomhet. Fiskerne er for. Forskerne er for. Folket er for. Turistene er for. Ja, hele verden er for. Tilbake sitter noen gammelmodige politikere på Stortinget med utdaterte ideer og en drøm om en oljealder som for lengst er forbi.