Debatt

Verdens mest kjente julesang

Du har sikkert hørt historien om at da julesangen Glade jul–eller ‘Stille Nacht - Heilige Nacht’¬ som den heter på tysk– ble til, så skjedde det blant annet fordi noen mus hadde spist hull i blåsebelgen i orgelet i kirken. Glem det! Nyere forskning hevder at den historien neppe er sann. Kirken hadde antagelig ikke orgel på denne tiden. Vi må nemlig helt tilbake til 1818.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Joseph Mohr (1792-1846) var en ung prest som var hjelpeprest i den lille byen Oberndorf, ca. et par mil utenfor Salzburg i Østerrike. To år tidligere, mens han var hjelpeprest i den lille fjell-landsbyen Mariapfarr, hadde han skrevet et dikt om det som hendte i Bethlehem. Han hadde blitt så betatt av et bilde på altertavlen i kirken, et bilde som framstilte Jesus på Marias fang. En liten gutt, men med masse krøllete hår. Det inspirerte ham til å skrive et dikt om Jesu fødsel.

Julaften 1818 går han til organisten i Arnsdorf/Oberndorf, Franz Xaver Gruber, og spør om han kan lage en melodi til diktet han hadde laget tidligere. Mohr lager en melodi, og om kvelden, eller kanskje nærmere midnatt, på julaften, sang de to den nye julesangen. Mohr spilte gitar, og sammen sang den nye sangen for menigheten.

Senere virker det som de nærmest glemmer hele begivenheten. Det var jo bare en liten sang. Men så skjer det. En orgelbygger, Carl Mauracher, kommer noen år senere fra Tyrol for å bygge orgel i kirken. Han får se sangen, og får lov til å ta en kopi med seg hjem til Zillertal i Tyrol. Sangen ble adoptert av flere sangergrupper der og de brakte den videre ut i verden. En gruppe som het Strasser-søsknene skal ha brakt den til Tyskland, hvor den for første gang ble trykt i et lite sanghefte i 1833. I 1839 brakte en annen sangerfamilie fra Tyrol, Rainer-familien, sangen over til USA hvor de reiste på turne i flere år. Lenge var sangen anonym, den ble rett og slett presentert som en Tyrolersang. Men i 1854 rettet hoffet til Kong Friedrich Wilhelm av Preussen en henvendelse til Salzburg med forespørsel om sangens bakgrunn, og Franz X. Gruber kunne da gi en redegjørelse for hvordan den var blitt til. Men sangen levde lenge videre som en anonym Tyrolersang.

I år legges det opp til en stor feiring i Østerrike; den gamle julesangen er blitt en av deres kjæreste kulturskatter. Joseph Mohr var senere prest på flere steder i Østerrike, og Franz Gruber var lenge organist i Hallein sør for Salzburg. På flere av disse stedene er det nå laget små muséer til minne om denne julesangen og dens tilblivelse. Du kan finne muséer både i Arnsdorf, Salzburg, Hallein, Hintersee, Mariapfarr, Hochburg. Og ikke minst i Oberndorf.

I Oberndorf er det bygd opp et helt lite senter rundt et minnekapell som ble satt opp i 1937. Den gamle kirken måtte nemlig rives i 1906. På det stedet hvor den sto, står det nå et lite Stille Nacht minnekapell. Plassen foran heter Stille Nacht Platz, der finnes en Stille Nacht kafe, et Stille Nacht posthus (som bare er åpent i adventstiden hvor filatelister og andre interesserte kan få kjøpt frimerker og stemplet sine brev med spesielle ‘Stille Nacht’ stempler), og en Stille Nacht Shop. Og der ligger hovedkontoret for en egen liten organisasjon, Stille Nacht Gesellschaft, som ser det som sin oppgave å spre kunnskap om sangens tilblivelse og innhold, og å være med å markere de ulike begivenheter i sangens historie.

Hver julaften går det ‘pilgrims-jernbanetog’ fra Salzburg til Arnsdorf; deretter går en i fakkeltog til Oberndorf (ca. et par kilometer), og kl. 17 samles ca. 500-1000 mennesker foran kapellet for å feire og synge ‘Stille Nacht.’

Her hjemme i Norge virker det som sangen ikke har vært så populær i det siste. Kanskje kommer det av at den versjonen som Bernhard Severin Ingemann (1789-1862), en dansk forfatter poet og lektor i dansk språk og litteratur, gav oss i 1850 mer er en gjendiktning enn en oversettelse. Og uttrykk som at ‘engler daler ned i skjul’, og ‘hit de flyver med paradisgrønt’ ikke appellerer så veldig til dagens mennesker. Men i 1991 fikk vi en tekst av Erik Hillestad som ligger mye nærmere den østeriske originalen; ‘Stille natt -Hellige natt’ (Norsk Salmebok nr. 43). Særlig er dette tydelig i første vers, men de andre er litt friere. De er likevel nærmere originalteksten enn Ingemanns versjon.

‘Stille Nacht – Heilige Nacht’ feires i Østerrike i år som en del av deres kulturskatt. I de to siste årene er det blitt utgitt en rekke bøker om sangen, dens tilblivelse, dens videre historie og virkningshistorie. Museer er blitt etablert, andre fornyet. Og det lages teaterforestillinger, utstillinger, utgis frimerker og suvenirer slik at Oberndorf er godt rustet til årets feiring. Kanskje burde den tas mer fram hos oss også?

Mer fra: Debatt