Verden trenger et mer feministisk FN

Kvinner må telle, ikke bare telles når krig og fred diskuteres.

Allerede i FN-pakten fra 1945 var likestilling mellom kjønn et prinsipp. Konvensjonen om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner (CEDAW), ble vedtatt i 1979 av FNs generalforsamling,

Klare mål, definisjoner, resolusjoner og handlingsplaner er for lengst på plass. Det vi etterlyser er gjennomføring av den dagsorden de fleste medlemsland allerede har forpliktet seg til. Da Ban Ki Moon forlot sjefsstolen i FN, hadde mange et håp om FNs første kvinnelige øverste leder.

Nå må vi sette vår lit til at Guterres følger opp vedtatte standarder for likestilling, men foreløpig ses små endringer i en organisasjon hvor representasjon og ressurser er svært ujevnt fordelt. Skjev representasjon i FN med hensyn til rase, kjønn og etnisitet er ikke tilfeldig. Dominansen av menn fra den nordlige halvkule, særlig i toppstillinger, skyldes en institusjonalisert rekrutteringspolitikk og -praksis som forsterker patriarkalske og dermed maktskjeve strukturer. Slike strukturer har ikke rot i spesifikke kulturer eller religioner. De forekommer i alle land og kulturer, og påvirker politiske prosesser og beslutningstaking på alle nivå.

Rettigheter og representasjon har også en økonomisk side. Det er svært vanskelig å oppnå målrealisering for likestilling uten tilstrekkelig finansiering. Kvinners politiske og økonomiske rettigheter svekkes av regjerende politiske økonomier i og utenfor FN-systemet. Det er behov for mer åpenhet rundt budsjetter, og mer penger til organer som kvinnekommisjonen, UN Women og nasjonale organisasjoner.

FNs formål er kort sagt å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Det er derfor grunn til bekymring når FNs sikkerhetsråd og medlemsstater ikke lenger prioriterer nedrustning. Stadig mer av FNs budsjett går til freds- og sikkerhetsarbeid, men innsatsen er i økende grad militarisert. Økt spredning av våpen øker sannsynligheten for væpnet konflikt, økt kjønnsbasert vold, utnytting og overgrep. Våpen utgjør også en direkte fare for kvinner som ønsker å delta politisk. Våpenhandelsavtaler må skjerpes og overholdes.

Kvinner må telle, ikke bare telles når krig og fred diskuteres i FN. Mange kvinner inviteres til ulike beslutningsfora uten at det legges til rette for deres reelle og meningsfulle deltakelse, noe som bare gir billige likestillingspoeng i rapporter. Kvinners erfaringer og perspektiv er forskjellige fra menns, først og fremst fordi de har andre samfunnsroller enn menn. Det finnes etter hvert mye kunnskap om betydningen av kvinners rolle før, under og etter konflikt, og kvinners bidrag til konfliktløsning. Det er også dokumentert at der kvinner bidrar til fredsavtaler, øker sannsynligheten for oppslutning om avtalene og at de varer.

Forskning viser klare sammenhenger mellom likestilling, utvikling og fred. FNs bærekraftsmål nummer fem (av 16) om likestilling må realiseres og en feministisk analyse må integreres i alle de øvrige. Målene er gode, de må bare følges av robuste virkemidler og tilstrekkelige ressurser til å bli realisert.

FN ble, som vårt fremste multinasjonale verktøy, etablert for å ivareta og fremme fred med respekt for menneskerettigheter og internasjonale lover. Dessverre ser det nå ut til å bli (mis)brukt av sterke medlemsland for å fremme geopolitiske hensyn. Sikkerhetsrådets totale lammelse når det kommer til verdens storkonflikter demonstrerer dette godt. Systemet gir ikke tilstrekkelige insentiver til fredsskapende og konfliktforebyggende arbeid.

FN ser dessverre også ut til å være lammet når det kommer til seksualisert vold både innenfor sine egne vegger og ute i felt. Straffefrihet for FNs fredsbevarende styrker som begår seksuelle overgrep i land der de er utstasjonert har vært og er et problem. Dette vitner om at det ikke slås hardt nok ned på en utbredt ukultur. stadige rapporter om kvinner som slutter i sine jobber i FN på grunn av seksuell trakassering og kjønnsdiskriminering er en sort flekk på FNs CV.

En klar hån mot arbeidet for kvinners rettigheter var det absurde valget av Saudi-Arabia til kvinnekommisjonen i fjor. Hvordan kan et land som grovt kjønnsdiskriminerer blant egne borgere fremme kvinners rettigheter internasjonalt?

Hvilke mål og tiltak som må realiseres for å utvikle FN til en mer likestilt organisasjon foreligger i form av klare anbefalinger fra både akademia, sivilsamfunn og FN-ansatte. Et mer feministisk FN vil simpelthen bety at organisasjonen lever opp til forpliktelsen i sin egen pakt. Feminisme handler om like rettigheter for alle mennesker og å gi marginaliserte grupper en stemme.

Forente nasjoner må finne igjen sin definisjon på sikkerhet fra 1994, som ikke bare dreier seg om nasjonal, militær sikkerhet men hvor menneskerettigheter, bærekraftig utvikling og likestilling inkluderes. Bare dersom dette realiseres kan vårt viktigste multilaterale verktøy for global fred og bærekraftig utvikling lykkes.