Verbal prevensjon

Det er ikke noe i veien med kunnskapsnivået i Norge hva angår beskyttelse, og selv om vi er flinke til å dele ut informasjon og gratis kondomer, er det få som er gode til å ta tak i roten av problemet. Til tross for god informasjon og tilgjengelighet, hvorfor velger likevel så mange å ikke beskytte seg og partneren sin?

I mange år har vi bevitnet fellestrekk blant personer som må teste seg ofte, ikke klarer å ”skjerpe seg” og som stadig havner i høyrisikogrupper for seksuelt overførbare infeksjoner og uønsket graviditet. Det viktigste er dog at de ofte har problemer med å håndtere en eller flere deler av livet sitt. Det kan være mental bagasje, rusavhengighet, skam eller lignende.

Kort sagt; mangelen på kontroll manifisteres i uansvarlighet i forhold til ivaretakelsen av seg selv og andre. Dette gjelder også seksuell oppførsel.

Denne gruppen mennesker er kjempedårlig til å ta i bruk fysisk prevensjon. Det viktigste er likevel at de aldri blir konfrontert med hvorfor de fortsetter med å praktisere usikker sex av helsepersonell eller andre autoriteter, det er ingen som graver etter de underliggende årsakene. Det er ikke vanskelig å få en håndfull gratis kondomer og infobrosjyrer på vei ut fra legekontoret, men det tar liksom ikke tak i hvorfor du til stadighet må innom og teste deg.

Å beskytte seg mot uønsket graviditet og seksuelt overførbare infeksjoner kommer ikke bare i gummi- og pilleform. Den prevensjonen som ingen snakker om er altså, rett og slett, snakking. Vi mener at den beste forebyggingen ligger i samtale og oppfølging av personer som vedvarende setter seg selv og andre i fare for seksuelt overførbare infeksjoner og uønskede graviditeter. Vår erfaring er at når vedkommende klarer å sette fingeren på de bakenforliggende årsakene til at man gjør som man gjør og får snakket dem i stykker er det mye lettere å komme seg videre i livet og bli flinkere til å ta vare på seg selv og andre.

Når du er trygg på deg selv og dine valg er det mye lettere å fiske frem en gummi når den trengs.

Artikkelen stod på trykk i VG 20. september 2011