Venstre er venstre. Høyre er høyre. Hestesko er for hester.

Obs. Kommunazisme. Obs.

OBS. KOMMUNAZISME. OBS

Altså vrøvlet om at høyre = venstre. Ikke noe oppsiktsvekkende i at landets nest største borgerlige avis sprer denne politiske tåka. I adventsmåneden har de fått hjelp av en humanetiker (Didrik Søderlind, VG 12. desember). Men irriterende er det. Så vi sier det enda en gang på tampen av året 2018: hovedmotsigelsen i Norge og på Jorda går mellom arbeid og kapital. Mellom arbeidere/merverdiprodusenter og arbeidskjøpere. I overbygninga kaller vi arbeidet venstre og kapitalen høyre. Så enkelt er det.

Og to uker seinere, 27. desember, slipper jammen samme Søderlind til i statsakanalens Dagsnytt atten for å legge ut samme gamle røykteppe dér, romjulsgave til de tusen hjem. Utgangspunktet for det hele er denne gang at en håndfull menn er blitt observert rundt et kafébord i Trondheim. Ja, her snakker vi om vitenskapelig metode på høyt nivå. Du verden.

Det er mer 'moralsk høyverdig' å gi enn å ta. Derfor jobber borgerskapets overbetalte ingeniører i overbygninga frenetisk med å sikre at språket ikke speiler virkeligheten. Og de lykkes bra. Fagrørsla, venstresida - vi kaller kapitalistene givere hele gjengen av oss. Dette går på selve produksjonsmåtens kjerne: forholdet mellom mennesker. Det er dette forholdet som skal og må forandres: det gjelder å redde vår jord. (- Stryk "kan hende," ville Rudolf Nilsen sagt om han hadde levd i dag.) En bra begynnelse vil det være å bruke ord og begreper som beskriver virkeligheten slik som den er. Det er vanskelig å tenke med andre ord og begreper enn dem som er i omløp. Så la oss sette disse orda i omløp og bruke dem konsekvent: ARBEIDER og ARBEIDSKJØPER.

"Det ville ikke falle meg inn å innføre i 'Kapitalen' den vanligesjargongen som tyske økonomer pleier å bruke, dette kaudervelske, som f.eks. kaller den for arbeidsgiver som mot kontant betaling lar andre arbeide for seg og kaller dem for arbeidstakere som gir fra seg arbeidet mot lønn. Også på fransk blir travail til daglig brukt i betydningen 'sysselsetting'. Franskmennene ville imidlertid med rette anse de økonomene for å være gale som ville kalle kapitalisten for donneur de travail (giver av arbeid) og arbeideren for receveur de travail (mottaker av arbeid)."
- Friedrich Engels, London, 7. november 1883. Forord til Kapitalens tredje opplag

Kaller vi dem framdeles 'arbeidsgivere'? De tar jo alt.

SNU SPRÅKET PÅ HODET

jeg arbeider
jeg gir mitt arbeid

jeg er en arbeidsgiver
hvor ble det av
mine henders verk

spør arbeidstakerne

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/KvxyBX/ytre-hoeyre-og-ytre-venstre-omfavner-de-samme-sterke-mennene