Velkommen!

I gårsdagens intervju med Dagsavisen lar forfatteren Geir Gulliksen seg friste til å kommentere en bokanmeldelse jeg skrev om hans siste essayansamling for et år siden.

Siden den gang har han etter sigende rukket å innlemme undertegnede i den tvilsomme kategorien «sånne folk». Dette utbruddet kommer som et noe forfeilet forsøk på å begrunne hvorfor han ikke vil være medlem av Forfatternes klimaaksjon § 112. Altså: Fordi «sånne folk» som meg er med der, som endog kritiserer Gulliksen for at han knapt har berørt tidens altavgjørende spørsmål, klimakrisen, i sitt forfatterskap.

Men se om han ikke har lyttet til kritikken? Hvis han utgir en diktsamling om fugler, vender han i alle fall blikket bort fra seg selv og ut mot naturen. Kanskje et litterært sammentreff, for akkurat i disse dager kommer nyhetene om en radikal nedgang i den europeiske fuglebestanden. Klimaaksjonens nettside får stadig flere forfattere og lesere med på klimakampen, ja fra flere land. Diktene, artiklene og vitenskapsstoffet vil vise nølende skribenter at det her er rom for mange skrivemåter og stort mangfold.

Det er altså ikke slik, som Gulliksen synes å tro, at det «økologiske perspektivet … legitimerer skrivingen», men tvert om: Bare utsiktene til fryktelige naturkatastrofer kan få forfattere, journalister og andre skrive- og taleføre til å endre perspektivet på det å være menneske i et naturhistorisk ­fellesskap. Å prøve ut disse nye eksistensbetingelsene litterært er nettopp å oppholde seg på den usikre siden, i motsetning til det Gulliksen hevder. «Man er ikke bare en av alle ­mennesker. Evolusjonsmessig er man en av alt organisk liv», sier Gulliksen i intervjuet. Da deler vi et avgjørende ­perspektiv. Geir Gulliksen er hjertelig velkommen til å skrive for Forfatternes klimaaksjon.no.