Nyheter

Velger vi maten vår selv?

Hele verden samles for å snakke om verdens ernæring. Vi utfordrer Norges matvareindustri til å slutte å spille på våre sultne mager og trøtte barn for å tjene penger.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) og Verdens Matvareorganisasjon (FAO) arrangerer et internasjonalt symposium om verdens ernæring 1.- 2. desember i Roma, og vi – studentene ved samfunnsernæring ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) – er invitert.

Her skal det blant annet diskuteres hvordan vi kan fremme sunne matvalg, og vi vil snakke om at Norge bør ta et skritt videre når det gjelder dette.

Velger vi selv?
Vi forholder oss til valg rundt mat oftere enn hva de fleste er klar over. D
et er uttallige stemmer som forteller oss hva vi skal spise eller ikke spise. Samtidig er tilgjengelighet og utvalg av mat bedre enn aldri før. Ansvaret for personlig helse og valg rundt mat er opp til hver enkelt forbruker. Derfor er det kanskje spesielt viktig å ta velinformerte og gode valg.

Vi tror og føler at vi selv velger maten vi kjøper inn. Mye tyder allikevel på at maten som omgir oss i stor grad påvirker hva vi velger å kjøpe og spise. Hvordan maten er presentert i butikken, kantinen og cafeen er nøye planlagt for å fremme salg til aktuelle kunder. Det finnes situasjoner hvor forbrukeren ikke har muligheten til å ta gode valg eller hvor valget mer eller mindre blir tatt for dem, og dette gjelder særlig barn.

Impulskjøp og strategi
Konserner investerer enorme summer for å fremme salg og øke fortjeneste ved å legge føringer for hvordan mat presenteres for forbrukeren. Impulskjøp ved kassa i matbutikken, gode tilbud på tom mage på vei til jobb eller sultne, trøtte barn på veien hjem for å lage middag: dette er typiske scenarioer
handelsstanden utnytter på strategisk vis.

Der finnes flere eksempler som illustrerer hvordan vi blir påvirket i våre matvalg. Gode tiltak som “sukkerfrie kasser” hos dagligvarekjeden Rimi fungerte svært godt og det kan spekuleres i om tilbudet forsvant fordi tapet ble for stort, og konkurrentene ikke hang seg på.

I bransjeavisen Dagligvarehandelen kunne man 22. august 2014 lese om Ultrabutikken på Bryn sin store investering i et enormt Godteriland - med inspirasjon hentet fra Willy Wonkas sjokoladefabrikk, bevisst plassert rett før kassaområdet, og med en forventet omsetningsøkning på 30-40 prosent på godteri.

Det handler om helse
I likhet med resten av verden øker forekomsten av overvekt og fedme også i Norge, ifølge faktaark fra Folkehelseinstituttet. Usunne matvalg påvirker helsen, og tall fra Helse- og omsorgsdepartementets rapport om ikke-smittsomme sykdommer, viser at 8000 nordmenn under 75 år døde av kroniske sykdommer som hjerte-karsykdommer, kreft og diabetes i 2009. En av de ledende årsakene til økt risiko for å utvikle disse sykdommene er et usunt kosthold, for eksempel et høyt inntak av salt.

Norges folkehelsemelding fra 2014 viser til forskning som anslår at ved å redusere nordmenns saltinntak med 30 prosent, vil det redusere forekomsten av høyt blodtrykk med rundt 400.000 og rundt 1000 færre personer vil dø av hjerteinfarkt og hjerneslag i året.

Dette gjelder ikke bare i Norge; også i en rekke fattige land øker forekomsten av fedme. Fedmerelaterte kroniske lidelser som hjerte- og karsykdommer og diabetes forekommer parallelt med store utfordringer knyttet til underernæring og infeksjonssykdommer. På bakgrunn av de store mat- og ernæringsutfordringene i verden har FN erklært 2016 til 2025 for «FNs tiår for ernæringstiltak».

Hva skal til?
Som deltakere på FAO/WHO-symposiet i Roma, ønsker vi å belyse behovet for tiltak som ikke kun vektlegger opplysningsarbeid rettet mot forbrukeren, men også produsent og handelsstand. Tiltak som gjør det enkelt for mennesker å ta sunnere matvalg ut ifra hva slags mat vi omgir oss med og måten den er presentert på. Eksempelvis å promotere gunstig produktplassering av sunn mat i matbutikken, samt gjøre de sunne valgene rimeligere og mer tilgjengelig. Matindustrien.no skrev tidligere i år, i forbindelse med den økende trenden rundt matvarehandel på nett, at her er det en lavere omsetning på typiske impulsvarer du finner ved kassa. Kan dette være en gunstig trend for nordmenns helse?

I tillegg ønsker vi å presentere hvor viktig det er å innføre strenge regler rundt markedsføring rettet mot barn, på arenaer som TV, sosiale medier, idrettsarrangementer, skolekantiner og lignende.

Hvem har ansvaret?
Vi er også klar over gode helsefremmende tiltak som eksisterer i Norge. Eksempler er hvordan myndigheter regulerer og samarbeider med matvareindustrien om saltreduksjon i produkter, at vi har høye krav for dyrevelferd og et økende fokus på reduksjon av matavfall. I tillegg har vi regler som begrenser markedsføring rettet mot barn. Dette er bra, og vi håper å gjennom diskusjoner og gode eksempler inspirere med det som fungerer godt her på hjemmebane.

Men, vi synes det er vel så viktig og spennende å se hva Norge kan lære av de andre som deltar i Roma denne uken. For hvem skal ta ansvaret for at vi i Norge fortsatt har fristende sjokolade ved kassa og markedsfører godterier hele året? Skal vi fortsette å legge ansvaret på forbrukeren selv, eller skal vi flytte mer av ansvaret på myndighetene og de som tjener penger på våre matvalg?
 

Mer fra: Nyheter