Kultur

Velferdsgevinst på opptil 239 milliarder pr år ved økt fysisk aktivitet

Helsedirektoratet har oversendt et dokument til Helse- og omsorgsdepartementet som viser at Norge kan spare inn et nytt oljefond ved økt fysisk aktivitet. 239 milliarder i året er mye penger. Men vil vi se en ny folkehelsepolitikk?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Dårlig helse koster samfunnet dyrt

På tross av at Norge jfr. siste statsbudsjett bruker 54 000 kroner pr innbygger pr år på helse, er dette ikke nok for å demme opp for utviklingen av livsstilssykdommer. Vel så ille som kostnadene, er de enorme lidelser mange mennesker utsettes for ved svekket helse. Helsedirektoratet melder at dette langt på vei kan løses. Men er den enkelte og samfunnet villig til å gjøre noe med det?

Dokumentet er et vitnesbyrd om et samfunn som i sin jakt etter velferd og enklere løsninger glemte at kroppen er til for å brukes - mye, og hver dag. Stillesitting og et enklere liv uten behov for mye aktivitet har bidratt til at Norge har rast nedover på listen over forventet levealder pr land - en liste vi lå helt på toppen av på 50-tallet.

Prestasjonsorienterte gymlærere og anleggskåte lokalpolitikere med behov for monumentale ettermæler har etter min oppfatning i tillegg bidratt til å svekke helsa for store deler av befolkningen. Det er trist når en relativt stor gruppe mennesker, og særlig de med størst behov for å røre på seg, har rapportert mistrivsel ved skolens timer for fysisk aktivitet. Og like ille er det når 60% av landets kommuner rapporterer at de enorme beløpene som går til idrettsanlegg ikke nødvendigvis går til de anlegg det er størst behov for.

En rekke politikere ynder å si at fysisk aktivitet er den enkeltes ansvar. Det stemmer jo. Men regningen ved inaktivitet legges på felleskapets bord. Derfor er det også samfunnets plikt og oppgave å legge til rette for at sunne og gode livsvalg er enkle å ta. Når det for eksempel brukes 100 kroner til bilveier for hver krone som brukes på sykkelvei, så bør ingen overraskes over at det blir mer bilkjøring, og mindre sykling.

Tiden er inne for å ta et radikalt nytt grep i folkehelsearbeidet, og dette må prege arbeidet med statsbudsjettet for 2015. I stedet for bare å fokusere på helsereparasjon, må innsatsen forsterkes på å holde oss friske. Det er langt billigere. Det er beregnet at for hver time vi investerer i fysisk aktivitet i skolen, får samfunnet 27 kroner tilbake. Hvor er det mulig å finne bedre avkastning?

På fritiden er friluftsliv og annen lavterskel aktivitet er noe av det rimeligste og mest effektive samfunnet kan satse på. Tilrettelegging er rimelig, og friluftsliv kan praktiseres av alle generasjoner, over hele landet, og hele året. Det vet alle politikere. Men når midler til aktivitet og anlegg skal fordeles, vinner de med mest ressurser og som trenger det minst, hvert år.

Verdens helseorganisasjon (WHO) vil ha radikal endring

Verdens helseorganisasjon mener det er behov for et «paradigmeskifte» i tenkningen rundt nødvendigheten av økt aktivitetsnivå. Det må gjøres noen tydelige veivalg i samfunnsstrukturen for å gjøre sunne valg lettere.

Helsedirektoratet støtter denne tanken, og har fremmet forslag til en rekke tiltak overfor departementet. Men så langt er det ingen signaler som tyder på at regjeringen planlegger å gjennomføre nye, større satsinger som kan endre utviklingen. Sosialøkonomer har regnet ut at innsparingspotensialet ved økt fysisk aktivitet over noen tiår utgjør verdien av et helt nytt oljefond. I stedet fortsetter vi en utvikling der kostnadene ved svekket helse i løpet av få år kan angripe grunnlaget for hele velferdssamfunnet.

Denne utviklingen må vi alle ta på alvor, og regjeringen har et særlig ansvar for å snu dette. Det må gjøres nå. Jeg ser fram til at noen tar fatt i ansvarspulveriseringen som foregår mellom flere departementer om fysisk aktivitet. I tillegg er vi nødt til blant annet å øke vesentlig ressurser til lavterskel aktiviteter i barnehage og skole, og gjennom frivillige organisasjoner. videreutdanning av lærere, og bedre tilrettelegging for frivillige medarbeidere i frivillig sektor er noe av det som bør prioriteres.

Friluftslivet klar til innsats

Bedre folkehelse krever innsats fra mange sektorer. Friluftslivsorganisasjonene tilknyttet Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) står klare til å være med på en slik satsing. Friluftslivets år 2015 er også en unik mulighet til å mobilisere mange mennesker til fysisk aktivitet, og vise at aktivitet også gir positive opplevelser. Særlig når det skjer i naturen, og enda bedre når man kan være der sammen med andre.

Mer fra: Kultur