Velferd er fellesskap – ikke butikk

NHO kjemper for storselskapenes rammevilkår. Det svekker fellesskapet og gir oss dårligere og dyrere helse- og omsorgstjenester.

– Jeg sov ikke, spiste ikke og måtte gå på medisiner. – Man begynner frisk og optimistisk og har lyst å gjøre en forskjell for beboerne, men så tar det ikke lang tid før man blir gående rundt som en zombie. – Jeg synes synd på beboerne. Utsagnene kommer fra tidligere «konsulenter» i Aleris. På vegne av fellesskapet skulle de hjelpe noen av våre mest utsatte barn og unge. For NHO Service er slike rystende erfaringer «bortforklaringer, anekdoter, enkelteksempler» (13.03, 20.03).

Aleris har brukt selvstendig næringsdrivende «konsulenter» istedenfor ansatte, og spart utgifter til overtid, sykelønn og pensjon, samt arbeidsgiveravgift. Det har ifølge NHO likevel ikke «rot i virkeligheten» at kommersielle eiere kan sette inntjeningsmål over tjenestene og lønns- og arbeidsvilkår. Problemet er bare at listen over skandaler og lovbrudd i det skattefinansierte kommersielle nordiske velferdsmarkedet er lang. I tillegg har selskapenes store fortjeneste og press på lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår blitt godtatt. Vi som mener at fellesskapets midler ikke skal gå til privat fortjeneste, kan ikke godta dette.

En offentlig ansatt som beriker seg selv begår lovbrudd, mens for et kommersielt selskap er privat fortjeneste selve formålet med virksomheten. Feil og lovbrudd i offentlige tjenester skyldes derfor sjelden målsetting om privat fortjeneste, mens dette alltid er en mulighet når kommersielle selskap driver velferdstjenester. For å kompensere for overgevinster på bekostning av kvalitet, innføres standardisering og rapportering. Sverige har dokumentert erfaringene i en omfattende velferdsutredning (SOU 2016: 78, 2017:38). Kommersialisering gir mindre tillitsbasert ledelse på plassen og mindre rom for faglig skjønn, som igjen kan gi flere feil, ikke færre.

I oktober 2018 ble Aleris omsorg solgt til det svenskregistrerte storkonsernet Ambea. Gjelden ble redusert med 2,6 milliarder og navnet skiftet til Stendi. Stendi har nå om lag 25 % av markedet for privat omsorg i Norge. Ambeas direktør uttalte mål om vekst og at det er «lav markedspenetrering i omsorg i de nordiske landene». «Markedspenetrering» – han snakker altså om fellesskapets velferdstjenester. Blant Stendis eiere er et oppkjøpsfond eid av to av USAs rikeste. De investerer ut ifra forventet fortjeneste, ikke omtanke. NHO kjemper for storselskapenes rammevilkår. Det svekker fellesskapet og gir oss dårligere og dyrere helse- og omsorgstjenester.