Debatt

VEIEN FRA SULTELØNN TILBAKE TIL SULTELØNN?

Hva har tariffavtalene betydd - og hvilken betydning skal de ha? Det handler om å ha ei lønn som er til å leve av, og en inntekt å betale skatter og avgifter av - som kan sørge for en velferdsstat som tar vare på oss i alle livets faser.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

På 1800-tallet, da industrisamfunnene vokste frem, og frem til 1907 var spillet/ prinsippene i arbeidslivet slik at den arbeidstakeren (lausarbeideren) som kunne utføre arbeidet til «lavest mulig pris» – fikk jobben. Det vil si ei sultelønn.

I 1907 fikk Norge den første landsomfattende tariffavtalen. Det var en fire-årlig tariffavtale med fredsplikt (ikke streikerett i perioden)

I 1947 – dannet alle partier i Norge – en erklæring med delingsøkonomi, hvor norske arbeidstakere skulle ha en form for «tarifflønn». Der det ikke var tariffavtaler, skulle man komme frem til en form for «tarifflønn». Det var gjennom en slik solidarisk fordeling at Norge vokste frem – og velferdsstaten ble etablert - slik at Norge ble et av verdens beste land å leve i. (Takket være vannkraften).

Lærdommen av det – er at gjennom at arbeidstakere organiserer seg og får en tariffavtale – er veien til å få ei anstendig lønn som er til å leve av. Og at man gjennom å betale skatter og avgifter oppnår et velferdssamfunn – for alle.

Etter 1981 – det vil si innføringen av markedsliberalismen (Willoch-regjeringene), og etter 1994 – med innføring av EØS-avtalen, blir prinsippene om delingsøkonomien avskaffet.

Igjen får vi tilbake et system hvor «billigste anbud (lavest pris)», og som rammer arbeidstakeren.

Det nye er at vi får et system hvor det er virksomheter som «vinner anbudet», med ledere som skal ha «resultatlønn» - og sluttavtaler, pensjonsavtaler, opsjoner, helseforsikringer og all verdens andre frynsegoder. Det vil si skyhøye lønninger/ og en grådighet som ikke kjenner noen grenser. Mens arbeidstakere skal presses på lønns- og arbeidsvilkår for at det skal bli penger igjen av anbudskronene til å dekke lederlønningene. Det nye anbudsregimet, er også skreddersydd for konkursryttere.

FRAVÆR AV FORDELINGSØKONOMI SKAPER GJELDSSLAVERI

Ordningen med delingsøkonomi, var at arbeidstakerne skulle få en viss andel av verdien som arbeidstakeren hadde skapt.

Fra midten av 1980-tallet avsluttes sosialdemokratiets viktigste arbeid for arbeidstakeren – nemlig ordningen med sosial boligbygging. Retten til bolig overlates til et marked og de med mye penger (arv). Mens arbeidstakeren henvises til å bli forgjeldet gjennom et helt liv – gjennom dyre lån på bolig/ forbruk -og hvor gjelden overføres til senere generasjoner om den ikke blir betalt.

Slike frislipp av lånekapital har flere ganger nesten kjørt vårt bank- og finansvesen i grøfta (bank og finanskriser).

ARBEIDSLIVET ENDRES

Etter 2000 liberaliserte man lovverket vedrørende bemanningsbransjen – slik at bemannings- og vikarbyråer fikk fritt leide.

I 2004 utvidet man Schengen-avtalen slik at man fikk fri arbeidsinnvandring. Takket være Fremskrittspartiet som skaffet nødvendig flertall for det.

I dag er det blitt slik at en stor andel av arbeidstakerne må melde seg til et vikar-/ bemanningsbyrå for å få jobb. Et system hvor noen skal tjene penger på at arbeidstakeren arbeider.

For at dette systemet skal fungere – presses arbeidstakeres lønn og godtgjørelser ytterligere ned, med krav om å jobbe raskere – for vikar-/ bemanningsbyråenes eiere skal også tjene penger (grådig mye penger). Skal vikar- og bemanningsbyråene kunne konkurrere i forhold til at virksomhetene kan ansette egne folk, er det ingen andre måter å gjøre det på enn at arbeidstakere må ned i lønn og ytelser (pensjoner).

KONTROLL, OVERVÅKING OG DELING AV INFORMASJON OM ARBEIDSTAKERE

Med det nye løsarbeidersamfunnet, har vikar-/ bemanningsbyråene full kontroll over arbeidstakerne – slik at folk som organiserer seg, stiller krav eller ber om bedre lønns- og arbeidsvilkår blir enten svartelistet – eller ikke får nye oppdrag. Det vil si at de støtes ut av arbeidslivet. Informasjon som kan deles mellom ulike vikar- og bemanningsbyråer. Dette nye løsarbeidersamfunnet har medført at lønningene til arbeidstakere i ikke-akademiske yrker har stått stille siden 2008 (jf Fafo-rapport høsten 2016).

EUs tjenestedirektiv og EUs vikarbyrådirektiv har i praksis medført at arbeidstakere har mistet sin Grunnlovfestede medbestemmelsesrett (§ 110, annet ledd) på blant annet arbeidstid. I 2015 og 2017 er arbeidsmiljøloven blitt liberalisert på arbeidstid. Arbeidstiden er tilbake på 1800-tallet (inntil 12,5 timer pr døgn). Tilpasset gjestearbeidere, på sosial dumping-kontrakter, og hvor spørsmål om forebygging av uhelse, samt helse, miljø, sikkerhet, sosiale og andre velferdsmessige forhold er mer eller mindre et ikke-tema.

OFFENTLIGE ØKONOMI UTARMES – DET OFFENTLIG HAR GJORT SEG AVHENGIG AV KRIMINELLE NETTVERK!

Skattepolitikken (skattelette/ triksekulturer), skyhøye lederlønninger, supergrådige velferdsprofittører, og tilsvarende pr- og konsulentvirksomheter, gjør at staten/ det offentlige ikke lengre har økonomi til å ansette arbeidstakere på anstendige lønns- og arbeidsvilkår til å utføre nødvendige offentlige oppgaver/ velferd. (Unntaket er universitetsutdannede, og de som via hemmelige brorskapsordener/ nettverk, foreldrenes status osv får lederstillinger i 100%).

Derfor er den norske stat og kommuner blitt totalt avhengig av kriminelle nettverk (som driver med momssvindel, arbeidslivskriminalitet og annen økonomisk kriminalitet), lave anbud osv – for å få utført helt nødvendige arbeidsoppgaver (les boka «Svartmaling» av Einar Haakaas og «Det mørke arbeidsliv» av Torgny Haasås). Disse bøkene dokumenterer det.

Dette er et resultat av EØS-loven – med fri etableringsrett for alle i EU i Norge (også kriminelle nettverk), og EUs fire friheter (fri flyt av kapital, varer, tjenester, arbeidskraft).

FRISLIPPET AV PENGEVALUTAENE – TIDENES STØRSTE SVIK OVENFOR DET NORSKE SAMFUNNET OG SKATTEMORALEN?

Videre sørget Bondevik II-regjeringen (Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti – støttet av Fremskrittspartiet) for deregulering av penge- og valutamarkedene, og fritt innslag av internasjonale mekler- og revisorbyråer, slik at skatteplanlegging og fri flyt til skatteparadiser er blitt en smal sak for spekulanter. Norske arbeidstakere utkonkurreres i stor grad av billig utenlandsk arbeidskraft.

HANDELSAVTALER – MED BØTEPLIKT VED BRUDD PÅ BRUK AV MINSTELØNN

Handelsavtalene TISA/ TTIP er veldig taushetsbelagt.

Dersom EU fremforhandler disse, vil Norge bli bundet av disse avtalene gjennom EØS-avtalen.

Lekkasjer fra forhandlingene (WikiLeaks) viser at det kan bety en total rasering av faglige rettigheter for arbeidstakere. Hvor nasjoner eksempelvis kan bli bøtelagt om arbeidstakere gis godtgjøring utover minstelønn. Minstelønnsordninger som kan bli stående i mange år på samme lønnsmessige nivå – uavhengig av inflasjon, prisstigninger osv. Slik som har vært vanlig i eksempelvis USA gjennom mange år.

ORGANISASJONSGRADEN SYNKER

I dag er organisasjonsgraden blant arbeidstakere i Norge under 50%. Hvorfor?

Hovedsakelig fordi norske arbeidstakere blir enten midlertidig ansatt, og/ eller tilbys i all hovedsak nulltimers kontrakter, lave stillingsbrøker/ deltid, tilfeldige småjobber via vikar- og bemanningsbyråer. Disse arbeidstakerne er mere eller mindre rettsløse ovenfor sine arbeidsgivere, og må stå til disposisjon for sine arbeidsgivere 24/7 – mer eller mindre uten beskyttelse av fritiden – eller sosiale hensyn. Av frykt for å bli svartelistet organiserer de seg som regel ikke. De tør ikke varsle om uregelmessigheter, eller stiller krav (gjør sin Grunnlovfestede medbestemmelsesrett gjeldende) osv. Det er ofte ensbetydende at man ikke har jobb lengre.

NYE UNDERKLASSER – TIL DISPOSISJON FOR KAPITASTERKE.

De som ikke har jobb/ får jobb, påtvinges gjennom prosjektet «arbeid for trygd» - å bli gjort totalt rettighetsløse – og som dag fungerer som gratis arbeidskraft for personer/ kjeder som eksempelvis Olav Thon, Peter Stordalen, Rema 1000-kjeden, Nille-tjenesten m.fl. Protesterer de – mister de trygde- og stønadsytelser. Det vil si at «arbeidstakere» blir utnyttet til konkurransevridende virksomhet – med godtgjøring betalt av skattebetalerne gjennom NAV. Samfunnet støtter de rikeste med gratis arbeidskraft. (Gjennom Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringens tildelingsbrev til NAV for 2018 – er det fremsatt større krav til NAV om slik bruk av de som står utenfor arbeidslivet til slikt arbeid).

ARBEIDSTAKERE LÆRES OPP TIL Å HANDLE DER DET ER BILLIGST

Å handle der det er billigst, er å handle der hvor det ikke er tariffavtaler (der de ikke behandler/ betaler arbeidstakere på anstendig vis). Det er å handle der hvor kriminelle nettverk kan stå bak - med menneskesmugling, grov utnyttelse av arbeidskraft – hvor arbeidsmiljøkriminalitet florerer.

Når mange nok arbeidstakere handler «der det er billigst» mange nok ganger, øker kravet om at arbeidstakere må ned i lønn. Argumentet er at de trenger jo ikke så mye penger når varer og tjenester blir billigere. Det er det mange som bittert har fått erfare gjennom anbud, privatiseringer, virksomhetsoverdragelser osv.

Arbeidstakere må bli flinkere til å vise solidaritet med hverandre – og handle der det er tariffavtaler!!! Det er det eneste virkemidlet som kan snu utviklingen.

TARIFFAVTALENE ER I FERD MED Å MISTE SIN BETYDNING?

Med nulltimers kontrakter, lave stillingsbrøker/ deltid, tilfeldige småjobber via vikar- og bemanningsbyråer, hyppige jobbskifter mv, er det mange arbeidstakere som blir stående på lave lønnsnivå til enhver tid. Det påvirker også organisasjonsgraden i arbeidslivet.

Billigste anbud-system, nasjonale minstelønninger, bemanningsbyråer mv, og det at fagforeninger gjennom lovendringer er blitt fratatt de meste av medbestemmelsesretten har medført at fagbevegelsen i Europa ligger med «brukket rygg». Mange er havnet tilbake på «sultelønn». Mens forskjellene i samfunnet akselerer hurtigere enn noen gang.

Årsak: Altfor mange arbeidstakere har tapt av syne betydningen av å være organisert, delta i politisk arbeid i de partiene som fremmer arbeidstakernes sak, og det å ha en tariffavtale.

Det er fortsatt slik at «sammen er vi sterke»!

NORGE MÅ UT AV EØS-AVTALEN!

Gjennom tilpasninger til EU gjennom EØS-avtalen, og anbefalinger fra OECD, har Norge tilpasset seg utviklingen i EU. Hvor den høye arbeidsledigheten har bitt seg fast. Stadig dårligere lønns- og arbeidsvilkår kjennetegner EU for arbeidstakere for å kunne få seg jobb. Bruk av minstelønn for å holde arbeidstakere nede/ svekke fagorganisasjoner. Det er store sosiale kriser – fordi EU kutter og kutter i offentlige stønader, pensjoner og andre ytelser.

Skal sosialdemokratiet og sosialdemokratiske verdier for arbeidstakere og trygdede overleve – er det avgjørende at Norge trekker seg ut av EØS-avtalen. Fordi EU står som en eneste stor mørk tunnel for arbeidstakere og trygdede – i den forstand at EU politikk bygger på høyreideologiens prinsipper.

Mer fra: Debatt