Etter enda en utrolig fin ferie i Israel - det sekulære, pluralistiske, vestlig orienterte og eneste sanne demokrati i midtøsten, er vi hjemme igjen. Både historisk/religiøst/kulturelt og sosialt har Israel mye å tilby. God standard, service, mat og vin er eksempler på våre entydig positive erfaringer fra jødenes bittelille hjemland, Israel. En ting er sikkert: Vi kommer til å repetere Israel som ferieland - mange flere ganger.
Derimot er vi lite positiv til den politiske venstresidens demonisering av Israel.
NRKs dekning av den årtusen lange israelsk-arabiske konflikt har vært en vedvarende Israel-demoniserende propagandafortelling, som bærer tydelig preg av sitt dogmatisk fastlåste kommunistisk/marxistisk utspring. Venstresiden og NRKs fastlåste pro-arabiske/anti-israelske propagandafortelling er en vedvarende journalistisk fiasko. "Ekspert"-kommentatorer og midtøsten-korrespondenter med venstreradikalt marxistisk/kommunistisk konformt ståsted håndplukkes og utdeles NRK-"klippekort". Kommentatorer med opponerende forståelse av konflikten, slipper ALDRI til i statskanalen. "Propaganda" er eneste dekkende karakteristikk for slik "nyhetsformidling", som dessverre er blitt "politisk korrekt" i Norge.
Venstresidens vrangforestillinger tyter sågar ut av "arbeidernes" 1.mai paroler.
"Fritt Palestina – Boikott Israel", "Stopp Israels okkupasjon – anerkjenn Palestina". Budskap som dette gikk igjen i hovedparolene under årets 1. mai-markering i norske byer.
Parolene har skapt reaksjoner. Hvorfor velger sosialistene Israel spesielt? Hvorfor har de ikke andre land i parolenes søkelys? Hvordan har sosialistene kommet fram til at Israel er det største problemet for arbeidere utenfor Norge? Det ligger en "utspekulert form for jødehat" i dette?
Også årets 1. mai paroler iBergen - hvor x-statsminister Jens Stoltenberg holdt sin 1. mai-tale, illustrerer venstresidens sykelige Israel-fokus. Av elleve paroler handlet ni om innenrikspolitiske spørsmål, to om utenrikspolitikk. Den ene demoniserte Israel som apartheid, den andre krevde boikott av Israel. To ganger før Jens holdt sin tale ble han gjort oppmerksom på parolenes innhold og maniske Israel-fokus, men han tok ikke avstand fra dette. Det er bekymringsfullt og sterkt beklagelig at sågar Norges x-statsminister fortsatt bærer ved til det de facto antisemittiske jøde-demoniserende bål.
Israel truer ikke sine naboland med utslettelse, men ønsker å leve i fred, og bygge/utvikle samfunnet/demokratiet til gavn for menneskene - også arabiske israelere, som har valgt å innordne seg og bo der som israelere.
Derimot gjelder fortsatt den antisemittiske målsetting i den islamske verden om å drepe jødene (de vantro) og utslette deres hjemland Israel fra kartet. Antisemittisme (les:jødehat) har alltid vært integrert i islamsk politikk/religion - slik det også var lenge før jødene fikk sin egen høyst legitime hjemland i 1948 - etter bl.a. å ha vært utsatt for Hitlers Holocaust.
"Arbeidernes" 1. mai-paroler, NRK og Klassekampen anser denne israelske virkelighet som en knapt nevneverdig politisk ukorrekt problemstilling.
En ting er detmarxistisk/kommunistiske talerør Klassekampen, hvor øynene lukkes for den virkelighet som ikke stemmer overens med ideologisk fastlåste dogmer. Langt alvorligere er NRKs Israel-demoniserende propagandafortelling som hverken formidler eller beskriver den islamfundamentalistiske antisemittisme som jødene og deres hjemland Israel har å stri med.
Norge har vært multikulturelt siden istiden, og kanskje enda litt lenger. Men det er nå bygd opp en ny fortolkning av multikultur-begrepet over den marxistiske ideologi.
Gjennom APs multikultur-doktrine har man gjenvunnet mulighet for relansering av de ideologiske konsepter som kom i klem etter Berlinmurens fall i 1989 og Sovjet-Russlands oppløsning i 1991.
Marxistisk ideologi ville erstatte den vestlige kristen-humanistiske ideologi/frihetskultur med "noe annet", men så ble altså dette marxistiske/verdenssosialistiske vrakgods kastet på søppelhaugen.
For desillusjonerte marxister byr sjansen seg på nytt når de nå begjærlig griper til den «kulturmarxistiske» ide, som av AP-«eliten» er blitt oversatt til det politisk mer salgbare "multikulturalisme".
APs verdirelativistiske forståelse av multikultur innebærer sågar velkommen til den totalitære Sharia-konkretiserte islamske ideologis kulturpåvirkning.
På tross av at nordmenn flest er uenige i kultur-marxistenes avkobling av vår egen kristen-humanistiske vestlige kulturtradisjon, kan den SV/RØDT-støttede AP-«eliten» og dens A-medienettverk fortsatt ture frem med sin relativistiske multikultur-doktrine.
Hvem kjører dette løpet? Hvem har definisjonsmakten, slik dette utkrystalliserer seg i en semiotisk evolusjon - der media er blitt en del av et enøyd maktpolitisk apparat som ikke lenger tåler åpen diskusjon?
Ytterste venstre har selvsagt kastet seg inn i ringdansen med makta, fordi de endelig ser mulighet for å flytte på kampesteiner, veimerker og fotavtrykk i vår kultur og historie - nok til at totalitære islamske ideologi lar seg kile inn. Dette dreier seg om totalitære ideologier som tilhører den historiske skraphaug, men som en SV/RØDT-støttet AP-«elite» sammen med sitt A-medienettverk forsøker mast inn doktrinært bak multikultur, mangfold og merkelige forhåndsdefinerte dialogbegreper.
I Norge er det enSV/RØDT-støttet AP-«elite» som har omdøpt "kulturmarxismen" inn i sitt ideologiske bilde. "Multikur" heter det nå - der media er blitt redskapet for videre lansering.
Dette multikultur-begrep er gitt ny innpakning - og ladet slik mot den politiske opposisjon at alle nordmenn som setter spørsmålstegn, blir forsøkt stigmatisert.
Alle som identifiserer den SV/RØDT-støttet AP-«elites» forslitte totalitære idegrunnlag og den doktrinære kulturmarxisme som ligger bak deres marxistiske multikultur-plakat,
er snart gjort til rasister, ekstremister, høyreradikale eller vi puttes i bås med ABB.
Ikke en av de 4000 statsansatte kringkastingsarbeiderne i NRK ser en glime av nyanser.
Slik mediesituasjonen er blitt har vi ingen mulighet til å forvente noen mikrofonstativ. På tross av at nordmenn flest er uenige i kulturmarxistenes avkobling av vår egen kristen-humanistiske vestlige kulturtradisjon,blir representanter for denne opposisjon aldri invitert til studioene, sammen med Harald Stanghelle i Aftenposten, eller sammen med NRKs ekstremist-ekspert, bombemannen og jødehateren Lars Gule.
Alle nordmenn som ikke sympatiserer med den «statsbærende» SV/RØDT-støttede AP-«elite» er snart gjort til ekstremister.
AP-representanterog vår allmennkringkaster NRKgår over en grensenår disse - ved flere anledninger, misbruker 22/7 ved å kategorisere meningsmotstandere innunder ABB-terroristen.
Jeg verdsetter FRP som det viktige demokratiske korrektiv det utgjør. Og det er med vantro jeg observerer hvordan aktører fra venstresiden og NRK slår politisk mynt på 22/7-terrorhandlingen ved slik usmaklig kategorisering av politisk meningsmotstand og opposisjon.
Jødenes lille demokratiske hjemland - Israel, dømmes og avkreves etter andre og langt høyere standarder enn hva som gjelder forøvrig i verden eller Norge. At jøder må forsvare seg mot fiender som fornekter deres eksistensberettigelse, er selvsagt ikke fokus i Hamas, Hesbollah eller Irans ekstremt antisemittiske fundamentalistist-propaganda.
At NRK konsekvent unnlater å formidle denne antisemittiske konflikt-bakgrunn, illustrerer hvordan kanalen opptrer som et pro-arabisk/anti-israelsk/anti-jødisk mikrofonstativ.
A-medienettverket inkl. NRK har en venstreradikal slagside som nordmenn flest blir mer og mer klar over. Også innenfor norsk venstreradikalt "akademisk" universitetsmiljø er anti-israelsk konformitet blitt det politisk korrekte.
Deler av fundamentalistisk arabisk/islamistisk politikk bryter fundamentalt med vår kristen-humanistiske frihetskulturs verdier og normer. Likevel er det i samsvar med den SV/RØDT-støttede AP-«elites» høyst selvbestaltede definisjonsmakt å IKKE formidle noe som kan oppfattes som kritikk av den islam-fundamentalistiske sharia-konkretiserte totalitære ideologi.
Derfor er jeg våken i timene når noen - gjennom ordtrolleri og sin høyst selvbestaltede definisjonsmakt i våre eiendommelige mediekulturer, forsøker å flytte på vår ideologi/kulturs grunnsteiner. Like våken i timene er jeg når noen stempler kritikere av Ap-«elitens» relativistiske og selvutslettende «multikultur» som "ekstremister".
Enda mer våken i timene er jeg når den SV/RØDT-støttede AP-«elitens» lakeier kynisk prøver utnytte ABB-saken mot sine politiske meningsmotstandere.
Den åpne samfunsdebatten skal snevres inn ytterligere nå, slik at maktfyrstene kan danse på bordet i sin multikultur-maskerade - i den hensikt å resirkulere den ideologien som kom i klem da Berlinmuren falt. De misbruker dette begrepet også fordi de nå ser at andre religioner kan sidestilles med kristendommen for å endelig å skvise den vekk fra midtlinjen i vår samfunn og i vår kultur. Så kommer de samme kreftene slepende med sin ideologi, slik Stalin stemplet alle sine kritikere i Vest som "fascister" - på inn - og utpust. Det kommer en maktpolitisk elite skridende år etter år med sine postulater, der vi kan laste ned ideologiske føringer fra en kulturmarxisme beslektet med Stalin, Lenin, Mao og Pol Pot.
Det multikulturelle fellesskap har tilført Norge mye positivt og godt.
Men den multikultur (les:"kulturmarxisme") som delvis bygger på et relativistisk marxistisk idegrunnlag, sidestiller alle religioner/kulturer som relativt like lite ønskelige/gode.
Marxistisk ideologi ser på vår flertusenårige vestlige kristen-humanistiske kulturtradisjon som "opium for folket" som ikke skal vernes, men tvert i mot bygges ned - siden den står i veien for ønsket om en samfunnsutvikling henimot et klasseløst kommunistisk utopia.
Marxistisk/kommunistisk/sosialistisk ideologi hater ikke bare kapitalismen, vesten og USA.
Vår flertusenårige kristen-humanistiske kulturtradisjon skal nedbygges i den grad den blir fullstendig sidestilt med politisk totalitær islam-fundamentalistisk kulturtradisjon.
Konspirasjon?
Det ligger en sterkt tiltagende politisk opposisjon ut over i dette landet som nå i stadig større grad avleser de ideologiske føringene som ligger innpå dette multikultur-begrepet, og som kjøres ut på alle plan - helt konsekvent utenfor åpne diskusjonsareaner. Og skulle noen utfordre aktørene - da er veien til stempling som "konspiratoriker", "kristenfundamentalist", "islamofob" meget kort.
Jødeforfølgelse og antisemittisme var svært utbredt i fundamentalistiske arabisk/islamske regimer - lenge før Israel ble opprettet i 1948. Anno 2015 er trakassering av den jødiske minoritet på fremmarsj – også i Norge. I norske mediers fortelling/"formidling" er jødetrakassering en ikke-eksisterende bagatell.
Mediers vedvarende demonisering av Israel bidrar til venstreekstrem jihad, og SV/RØDT-boikott-kultur. Boikott av israelske varer - israelske Jaffa-appelsiner og israelsk kvalitets-vin, applauderes langt inn i hos den SV/RØDT-støttede «Ap-elite».
Boikott av jødenes hjemland er sågar blitt politisk uttrykksform for norske butikk-kjeder, norske reisebyrå og det norske VinMonopol.
Også den "jødevennlige" antisemittismen skaper synlige resultater. Ikke bare har den venstreekstreme boikott-kultur fått gjennomslag i deler av handelsnæringen, men også i form av en markant økning i trakassering og trusler mot jødene. Det er ingen tvil om at økt jøde-trakassering og antisemittisme kan spores tilbake til den spesielle form for propaganda vi opplever fra steder som bispekollegiet, utenriksdepartementet og de politisk korrekte mediene som vil gjøre rett og skjel for pressestøtten.
Dette er en propagandakampanje, som historisk går som en besettelse helt tilbake til den kalde krigens dager og som den gang var det antisemittiske Sovjetunionens "moderniserte" versjon av Sions vises protokoller. Propagandakampanjen fikk tilhengere i norske radikale ungdomsorganisasjoner på 60/70-tallet, noe vi ser resultater av fremdeles - etter at flere av de aktive har inntatt mediene.