Vår datters (Silje 20 år) ekstreme overmedisinering i psykiatrien.

Silje Benediktes medisinering perioden Juli 2010 til 5 november 2012.

Kort bakgrunn fra innlegg den 30 september:
Silje Benedikte (01.03.92 – 05.11.12) tok sitt liv etter lang tid med Psykofarmakologiske preparater. Hun fikk hele 20 forskjellige preparater, og opptil 19 piller daglig. Silje ble bare 20 år gammel.
Les hele innlegget: HER.

Først vil jeg begynne med å si at dette har vært den tyngste jobben jeg noen gang i hele mitt liv har gjort. Dette er en jobb som har krevd så alt for mye av meg, og jeg har fått kjenne dette på kroppen til de grader. Sinne, sorg, avmakt, raseri, kvalme, utmattelse, tårer er bare noen av ordene jeg kommer på i farten. Når det er sagt, så mener jeg det er viktig å fortelle hva vår datter fikk av psykiatere og leger de siste to årene hun var inne i «voksenpsykiatrien».

Dette er en liste over medisiner og doser Silje fikk i nevnte periode. Dessverre så er ikke denne listen komplett, og gjør derfor oppmerksom på at vi må ta forbehold for at denne listen er forsiktig antatt, da alle lister fra forskjellige sykehus og institusjoner, samt apotek ikke er mottatt i skrivende stund.

Det som ikke fremkommer av denne listen er:

• Komplett medisinkardex fra DPS. Vi har derfor tatt utgangspunktet i journaler og epikriser derfra.
• Det finnes ingen felles database over resepter, heller ikke for apotek kjedene, så vi har reist rundt på de apotek vi antar at Silje har hentet ut resepter (men kan ikke med sikkerhet fastslå at vi har funnet alle).
• Det er ikke tatt med medisiner hun har fått «utenom» fast medisinering på sykehus/institusjoner (ref.sykepleienotater).
• Det er ikke tatt med medisinering etter operasjoner etter fall, og etter hjerne operasjonen. (Noe som åpenbart står for enorme mengder opiater, men som var nødvendig. Dessverre så ble ikke disse opiatene «trappet ned» på en ordentlig måte).
• Vi har ikke tatt med medisinering hun har fått fra diverse akuttmottak, legevakt, akutt24, tannlege etc. (Vi antar at dette alene står for relativt mye).
• Vi har ikke tatt høyde for andre medisiner som ikke er reseptbelagt (Ibux, paracet etc)

På bakgrunn av dette vil vi anta at medisineringen vil i realiteten vært rundt 15 000 doser.

Klikk for større bilde: http://siljebenediktestiftelsen.no/medisinplakat.htm

Er dette riktig behandling av en jente som har diagnosen ME (Kronisk utmattelse syndrom), hjernesvulst og tilbakevennende depresjon?

Når vi kjørte denne listen igjennom interaksjoner.no fikk vi opp denne listen:

Klikk for større bilde: http://siljebenediktestiftelsen.no/interaksjonsanalysen.htm

Interaksjoner.no er en database med legemiddelinteraksjoner, basert på informasjon fra FEST, og administrert av Emetra AS. Her kan du søke etter klinisk relevante legemiddelinteraksjoner ved å bruke norske preparatnavn/handelsnavn.
(FEST er en database som inneholder oppdatert og kvalitetssikret interaksjonsinformasjon, som skal dekke behov for interaksjonsanalyse både for allmennleger, spesialister og i apotek og sykehus.).

Etter å ha avdekket den enorme mengden medisiner Silje fikk, begynte jeg på arbeidet med å forstå, og sette sammen hva hun fikk og når hun fikk det. Har derfor gått igjennom måned for måned de siste 2 ½ årene av hennes liv, og ønsker å publisere noen utvalgte måneder. (Det ville blitt en alt for langt innlegg om jeg skulle tatt for meg alle månedene): Merk også at Silje ikke fikk noen form for psykofarmake før hun fylte 18 år.

August 2010 (Silje har nylig fylt 18 år)
Medisiner: Rivotril, Sobril, Imovane, Remeron, Cipralex, Orfiril, Truxal og Atarax.

Generelt:
I Juli 2010 ble hun for første gang satt på antidepressiva (Cipralex og Remeron). Neste oppfølgingstime etter at hun fikk Cipralex og Remeron, har hun medio august 2010 (mao 12 dager etter at Remeron og Cipralex ble utskrevet). Silje sier da at hun føler seg mye verre. Det ble ikke snakket om eventuell virkning av disse antidepressivum. Det ble ikke utført målinger av mengde legemiddel i blodet for å sikre at behandlingen nevnte antidepressivum er forsvarlig. Dette skal dokumenteres i pasientens journal.

Neste oppfølgingstime har hun kort tid etter: Silje har økt tanker om selvmord. Har gått ned 4 kg den siste måneden, ingen matlyst.Det ble ikke utført målinger av mengde legemiddel i blodet for å sikre at behandlingen av nevnte antidepressivum er forsvarlig.

Neste oppfølgingstime har hun kun 2 dager senere: Silje er tiltagende deprimert. Har forsøkt å ta sitt eget liv med intox av sovemiddel. Selvmordsriskovurderingen vurderes til forhøyet. Det snakkes ikke noe om medisineringen, ny resept skrives ut: Cipralex (5mg x 28 stk) og Remeron (15 mg x 30 stk).Det ble ikke utført målinger av mengde legemiddel i blodet for å sikre at behandlingen av nevnte antidepressivum er forsvarlig.

Silje får Atarax (beroligende middel som inneholder Hydroxizin og Hydrochlorid). Atarax bør ikke benyttes sammen med Citrazin (allergimedisin som hun allerede går på)! Hun hadde også tidligere begått et intox med zopiclone, sammen med alkohol. Hun fortsetter med medikamentene Remeron (antidepressivum) og Cipralex (antidepressivum). Ut ifra journaler ser vi at hun nå også blir satt på Orfiril (Antiepileptikum ) (600 mg), Truxal (Antipsykotika) (25 x 3 mg) i tillegg til Imovane. Ut ifra journaler kan vi ikke se å ha funnet noen årsak til at de endret medikamentene ved dette tidspunkt.
Orfiril er et antiepileptikum som ikke skal benyttes sammen med benzodiazepin lignende preparat,(I dette tilfelle Rivotril, Sobril, og Zopiclone, som igjen er en type benzodiazepin), Silje blir nå introdusert for første gang antipsykotika, Truxal.
Både Remeron, Cipralex, Orfiril har alle bivirkning som selvskading og økt risiko for selvmordsatferd. Disse medikamentene er ikke anbefalt til personer under 25 år, og gis det disse medikamentene, må pasienten overvåkes veldig nøye. Vi kan ikke se at dette ble gjort.
Hvorfor hun nå fikk 2 forskjellige antidepressivum, en type antiepileptikum og en type antipsykotika, samtidig med sobril (Oxazepam), Rivotril (Clonazepan) og Imovane (Zopiclone), er for oss meget avvikene. Her har det blitt utført eksperimentering med høyt farlige stoffer. Det finnes ingen forskning på hva denne kombinasjonen av kjemiske stoffer gjør med en menneskekropp. Vi noterer også at hun denne måneden fikk Rivotril. Rivotril bør ikke benyttes om en person har psykiske lidelser eller om personen bruker andre sentralvirkende medisiner eller antiepileptikum. Orfiril er nettopp et slikt antiepileptikum . Cipralex skal heller ikke brukes sammen med antipsykotika som hun nå får igjennom Truxal.
Silje forsøker å ta sitt eget liv ved hjelp av: remeron, Imovane og paracet, (Ukjent mengde). Havner på Ahus. Silje får igjen utkrevet Cipralex (5 mg) og 15 mg Remeron (ukjent mengde). Dette ble skrevet ut fra en avdeling på Ahus sykehus.

Januar 2011
Medisiner: Seroquel, Catapresan, Nozinan, Rivotril, Imovane, sobril

Catapresan er nå et nytt tilskudd av medisiner. Catapresan er et migrenelegemiddel som ikke skal benyttes om pasienten er deprimert (Og det er jo den diagnosen Silje hadde). Catapresan anbefales ikke til unge pasienter. Catapresan bør heller ikke tas sammen med sovemedisin og beroligende preparer som for eksempel Imovane og rivotril.
Silje får nå to antipsykotika som er produsert for å lindre personer som lider av følgende: Schizofreni, Psykoser, Paranoia, mani, Bipolar. Ut ifra journaler kommer det ikke frem at hun hatt, fått eller er under utredning for noen av disse diagnosen. Hvorfor gis det da medisiner mot lidelser hun ikke har fått diagnose for? (Kommer man inn på et sykehus med brekt bein, så operer man vel ikke armen!!)
Silje får utskrevet ovenfor nevnte medikamenter medio januar. 12 dager senere havner hun på legevakten, deretter overført til akutt psykiatrisk avdeling, Oslo kommunale legevakt. Ved konsultasjon med vakthavende på akutt psykiatrisk utrykker Silje aktivt et dødsønske. Vakthavende skriver videre at hun ikke er psykotisk! Allikevel skrives det ut nye antipsykotika for nettopp psykose!
Det ble ikke utført målinger av mengde legemiddel i blodet for å sikre at behandlingen av nevnte antidepressivum, antiepileptikum, antipsykotika er forsvarlig.

Og sånn fortsetter det måned for måned.

Vi som hennes nærmeste pårørende klarte i mai/juni 2012 å få i stand et tverrfaglig møte/samarbeid med DPS, bydelen, fastlegen og oss foreldre. Meningen med disse møtene var å dele informasjon som var til vår datters beste, disse møtene skulle finne sted fra 1 til 2 ganger pr. måned. Det ble dessverre bare 2 møter.

Siljes ansvarlige lege/psykiater på DPS, var også til stede under disse 2 møtene. Det var denne psykiateren som var ansvarlig for Siljes medisinering de siste 6 månedene av hennes liv. Det ble ordnet slik at hjemmesykepleien skulle levere ut dagsdoser til Silje, og disse ble levert hver eneste morgen (merk at Silje bodde hjemme hos oss). Til å begynne med, så ville hjemmesykepleien kun levere ut dosene til Silje direkte, men etter hvert ble de litt mer «tøyelige», og ga dosettene til oss. Det var da vi måtte slå alarm. Psykiateren som da var Siljes ansvarlige lege hadde foreskrevet følgende daglig medisinering: Vival (5 mg x 2 stk) Pinex Forte (opptil 8 stk), Imovane (7.5 mg x 2 stk), Atarax (25 + 25 + 50 mg), Lamictal (100 mg x 2), Kodein (2 x 50mg). Med andre ord 19 tabletter hver eneste dag!!

I forbindelse med tilsynssaken som pågår, velger nevnte psykiater å skrive følgende om denne ekstreme medisineringen. Sitat: «Imidlertid vurderer undertegnede, at pasientens bruk av medisiner forskrevet av leger/psykiater ikke har hatt noen direkte sammenheng med pasientens symptomer og påfølgende adferd da medisineringen ikke har hatt noen direkte sammenheng med pasientens symptomer og påfølgende adferd da medisineringen ofte har vært et forsøk på å dempe symptomer og suicidal adferd.»

Som foreldrene til Silje måtte vi kommentere denne uttalelsen videre og skrev:
Vi velger å tro at denne uttalelsen er basert på Dr. X personlige mening og ikke som lege/fagmann. I motsatt fall mottar vi gjerne forskningsresultater som viser at en slik overmedisinering Silje har fått, eller «Kjemisk lobotomering» som det egentlig er, ikke har en direkte sammenheng med hennes symptomer og adferd. Så langt vi har undersøkt så har det aldri blitt forsket på en blanding av en slik ekstrem mengde forskjellige medikamenter (men kan det motbevises og et slikt forskningsresultat fremlegges, så skal vi trekke tilbake vår ovenfor nevnte uttalelse.

Dr. X, som vi da velger å kalle Siljes psykiater, var også tilstede på de 2 tverrfaglige møtene som vi hadde fått i stand. Dr. X var fullstendig fraværende under begge disse timene, satt å «skriblet» i notatblokken sin, så på klokken hvert 5 minutt, og ikke en eneste gang fikk vi øyekontakt med han. Etter disse møtene tok han hver gang Silje inn på sitt kontor, og ut kom hun med en ny resept (dette var før hjemmesykepleien overtok distribusjonen). Hva er det som egentlig rører seg oppi hodet til folk som Dr. X? Er dette normal oppførsel fra en psykiater? Hvorfor skriver psykiateren ut piller i slike omfang? Har de virkelig ingen annen behandlingsform enn å skrive ut resepter? Man må jo begynne å lure på om det er det noe i ryktene om at de blir «sponset» av legemiddelprodusentene? Det er mange ord som kommer frem i hodet mitt mens jeg sitter og skriver og tenker på dette nå, men for å være dønn ærlig, skriver jeg ned disse nå, så vil nok dette bli sensurert av redaksjonen.

Dessverre så er ikke vår historie unik, dette forgår daglig og dessverre på alt for mange unge mennesker, som kanskje ikke engang skulle ha vært i psykiatrien, slik Silje mest sannsynligvis ikke skulle ha vært. Silje fikk i psykiatrien diagnosen: «tilbakevendende depresjoner», og hun skulle aldri fått en slik dødelig «medisin cocktail». Somatisk, som jeg skrev i innlegget i går, så hadde hun en ondartet kreftssvulst i hjernen samt diagnosen ME (Kronisk utmattelsesyndrom)

Vi får inn, via vår stiftelse, hele tiden lignende historier, men det er ikke så mange som klarer eller orker å stå frem i all offentligheten slik vi har valgt å gjøre. Vi derimot kommer ikke på noen som helst måte å gi opp kampen for rettferdighet for vår datter, noen skal stå til ansvar, og i vårt tilfelle så er det systemet som har totalt kollapset, og det er systemet vi stiller ansvarlig. Kanskje vil det ut av dette komme frem at noen av Siljes leger blir stilt ansvarlig, (og det er mange leger hun har hatt kontakt med de siste 6 årene av sitt liv), det er det opp til Fylkesmannen og avgjøre.

Bivirkninger Cipralex:

• Selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd.
• Uvanlige blødninger, inkludert mage-tarmblødninger
• Allergisk reaksjon: dersom du hovner opp, i tunge, lepper eller ansikt, eller får pustevansker eller problemer med å svelge, må du kontakte lege eller dra til sykehus med en gang
• Serotonergt syndrom: dersom du har høy feber, uro, forvirring, skjelving eller akutte muskelsammentrekninger kan det være tegn på en sjelden tilstand kalt serotonergt syndrom. Kontakt lege hvis du har disse symptomene.
• Vannlatingsbesvær
• Krampeanfall (se også "Vis forsiktighet ved bruk av Cipralex")
• Gul hud og gul farge i det hvite i øyet er tegn på nedsatt leverfunksjon /gulsottRask, uregelmessig hjerterytme, besvimelse, som kan være symptomer på en livstruende tilstand kjent som Torsade de pointes
• Kvalme
• Tett eller rennende nese (sinusitt)
• Nedsatt eller økt appetitt
• Angst, rastløshet, unormale drømmer, vanskeligheter med å sovne, søvnighet, svimmelhet, gjesping, skjelving, prikkende følelse i huden
• Diaré, forstoppelse, oppkast, munntørrhet
• Økt svette
• Smerter i muskler og ledd (artralgi og myalgi)
• Endret seksualfunksjon (forsinket ejakulasjon, problemer med ereksjon, nedsatt lyst, kvinner kan oppleve problemer med å oppnå orgasme)
• Tretthet, feber
• Vektøkning
• Elveblest (urticaria), utslett, kløe
• Skjære tenner, uro, nervøsitet, panikkanfall, forvirring
• Søvnforstyrrelser, smaksforandringer, besvimelse
• Utvidelse av pupiller (mydriasis), synsforstyrrelser, øresus (tinnitus)
• Håravfall
• Vaginal blødning
• Redusert vekt
• Rask hjerterytme
• Opphovning av armer og ben
• Neseblødning
• Aggresjon, depersonalisering (uvirkelighetsfølelse), hallusinasjoner
• Langsom hjerterytme
• Redusert natriumnivå i blodet (symptomer er følelse av å være syk og uvel, med muskelsvakhet og forvirring)
• Unormale leverfunksjonstester (økt mengde leverenzymer i blodet)
• Bevegelsesproblemer (ufrivillige muskelbevegelser)
• Smertefulle ereksjoner (priapisme)
• Blødningssykdommer inkludert blødninger i hud og slimhinner (ekkymose) og lavt nivå av blodplater (trombocytopeni)
• Rask oppsvulming av hud og slimhinner (angioødem)
• Økt vannlating (utilstrekkelig ADH-sekresjon)
• Melkeproduksjon hos kvinner som ikke ammer
• Mani
• En økt risiko for benbrudd er sett hos pasienter som bruker denne typen legemidler
• Endring i hjerterytmen (kalt forlengelse av QT-intervallet, sees på EKG, elektrisk aktivitet i hjertet)
• Motorisk uro (akatisi)
• Anoreksi

(Kilde: www.felleskatalogen.no):

Er dette riktig preparat og gi til en jente som har diagnosen ME (Kronisk utmattelse syndrom), hjernesvulst og tilbakevennende depresjon?

Orfiril
Behandling med Orfiril retard krever nøye oppfølging med regelmessige blodprøver for kontroll av blodplater, lever og bukspyttkjertelfunksjon. Det er viktig at du gjør disse kontrollene. Det gjelder spesielt i begynnelsen av behandlingen, og før operasjoner, eller inngrep hos tannlege.

Bivirkninger Orfiril:

• smerte i mage-tarm-kanalen,
• kvalme,
• oppkast.
• forandringer i blodprøver (reduksjon i antall blodplater og hvite blodlegemer),
• vektøkning (risikofaktor for utvikling av polycystisk ovarialsyndrom) eller vekttap, økning eller tap av matlyst, s
• søvnighet,
• ustøhet,
• en brennende, prikkende eller kløende følelse i huden, uten en tydelig fysisk årsak (parestesi),
• diaré,
• forbigående hårtap, avfarging eller krølling av håret,
• bortfall av menstruasjonen (amenoré),
• økte ammoniumnivåer i blodet,
• forandringer i leverprøver.
• blødning,
• nedsatt bevissthet (letargi),
• forbigående tap av bevisstheten (i noen tilfeller sammen med økt anfallshyppighet).
• økt mengde mannlig kjønnshormon (hyperandrogenisme),
• økte nivåer av insulin,
• lave nivåer av enkelte proteiner i blodet (IGF-I),
• hevelse i bena og/eller armene,
• irritabilitet, hallusinasjoner, forvirring,
• hodepine,
• hyperaktivitet,
• ukoordinerte bevegelser (ataksi), ujevne muskelbevegelser,
• nedsatt våkenhet (stupor),
• økt spyttproduksjon,
• betennelse i bukspyttkjertelen,
• nedsatt leverfunksjon inkludert leversvikt,
• hudutslett
• immunsykdommer i huden (blant annet overfølsomhetsreaksjoner, erythema multiforme, lupus erythematosus),
• betennelse i blodkarene,
• lav kroppstemperatur,
• polycystiske ovarier.
• menstruasjonssmerte som forstyrrer dine daglige aktiviteter (dysmenoré).
• benmargsforstyrrelser,
• koagulasjonsforstyrrelser, forlenget blødningstid, forandringer i blodet (nedsatt antall av visse typer blodceller, anemi, hemming av rød blodcelleutvikling),
• mentale forstyrrelser og andre forstyrrelser i hjernefunksjonen,
• stive muskler, nedsatt bevegelsesevne, muskelskjelving (ekstrapyramidale bivirkninger, f.eks. parkinsonisme),
• demens med krymping av hjernen,
• nedsatt hørsel og øresus (tinnitus),
• alvorlige hudblemmer og slimhinnereaksjoner (Stevens-Johnsons syndrom, Lyells syndrom),
• nyreproblemer (Fanconis syndrom),
• sengevæting hos barn.
• unormale funksjonsprøver i skjoldbruskkjertelen,
• lave natriumnivåer i blodet.
• sløvhet,
• et syndrom med tilbakeholdelse av vann i blodet og redusert urinproduksjon (SIADH),
• et syndrom bestående av legemiddelutslett, forstørrede lymfeknuter, feber og mulig involvering av andre organer (DRESS syndrom),
• nedbrytning av benmasse (osteoporose),
• væske rundt lungene (eosinofil pleural effusjon),
• alvorlig mangel av enkelte blodceller (agranulocytose),
• hevelse i ansiktet, munnen, tungen eller andre kroppsdeler som kan forårsake pustebesvær (angioødem),
• allergiske reaksjoner.

(Kilde: www.felleskatalogen.no)

Er dette riktig preparat og gi til en jente som har diagnosen ME (Kronisk utmattelse syndrom), hjernesvulst og tilbakevennende depresjon?

Remeron:
Dersom du er en ung voksen. Informasjon fra kliniske studier har vist en økt risiko for selvmordsatferd hos voksne under 25 år med psykiske tilstander som ble behandlet med antidepressiva.
Bivirkninger Remeron:

• tegn på infeksjon som plutselig uforklarlig høy feber, sår hals og munnsår (agranulocytose). I sjeldne tilfeller kan mirtazapin forårsake forstyrrelser i produksjonen av blodlegemer (benmargsdepresjon). Noen mennesker blir mindre motstandsdyktige mot infeksjoner fordi mirtazapin kan forårsake en midlertidig mangel på hvite blodlegemer (granulocytopeni). I sjeldne tilfeller kan mirtazapin også forårsake en mangel på røde og hvite blodlegemer samt blodplater (aplastisk anemi), en mangel på blodplater (trombocytopeni) eller en økning i antallet hvite blodlegemer (eosinofili).

• epileptiske anfall (kramper).
• en kombinasjon av symptomer slik som uforklarlig feber, svetting, økt hjertefrekvens, diaré, (ukontrollerbare) muskelsammentrekninger, skjelving, overaktive reflekser, rastløshet, humørforandringer, bevisstløshet og økt produksjon av spytt. I svært sjeldne tilfeller kan dette være tegn på serotonergt syndrom.
• tanker om å skade deg selv eller ta ditt liv
• alvorlige hudreaksjoner (Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse)
• økt appetitt og vektøkning
• døsighet eller søvnighet
• hodepine
• munntørrhet
• sløvhet (letargi)
• svimmelhet
• skjelving eller risting
• kvalme
• diaré
• oppkast
• utslett eller rødlige hudforandringer (eksantem)
• smerter i ledd (artralgi) eller muskler (myalgi)
• ryggsmerter
• følelse av svimmelhet eller besvimelse når du reiser deg opp raskt (ortostatisk hypotensjon)
• hevelse (typisk i ankler eller føtter) på grunn av væskeansamling (ødemer)
• tretthet
• livlige drømmer
• forvirring
• følelse av angst
• unormal fornemmelse i huden, f.eks. brenning, stikking, kiling eller kribling (parestesi)
• urolige ben ("restless legs")
• besvimelse (synkope)
• fornemmelser av nummenhet i munnen (oral hypestesi)
• lavt blodtrykk
• mareritt
• følelse av opphisselse
• hallusinasjoner
• trang til å bevege seg
• muskelskjelvinger eller muskelsammentrekninger (myoklonus)
• aggresjon
• unormale fornemmelser i munnen (oral parestesi)
• hevelse i munnen (munnødem)
• hevelse i hele kroppen (generalisert ødem)
• lokale hevelser
• hyponatremi (redusert mengde natrium i blodet)
• unormal sekresjon av antidiuretisk hormon
• alvorlige hudreaksjoner (bulløs dermatitt (dermatitis bullous), erythema multiforme)
• gå i søvne
• problemer med å snakke

(Kilde: www.felleskatalogen.no):

Er dette riktig preparat og gi til en jente som har diagnosen ME (Kronisk utmattelse syndrom), hjernesvulst og tilbakevennende depresjon?

Og sånn kunne jeg fortsette med alle de andre psykofarmaka preparatene hun fikk enorme mengder av. Når skal denne galskapen stoppe? Når vil politikerne innse at dette er et enormt stort problem, og gjøre noe med dette? Hvordan kan politikerne la dette fortsette, og hele tiden snu det døve øret til? Hvor mange flere mennesker må dø før denne type praksis forbys?

Mer informasjon om vårt arbeide finner du på vår facebook profil: https://www.facebook.com/SiljeBenediktesStiftelsen. Vi har også laget små "videosnutter" som tar for seg bivirkningene av noen av disse preparatene:
https://www.facebook.com/media/set/?set=vb.452931504787325&type=2