Kultur

Våpenhandelsavtale må fremme utvikling

Uansvarlig våpenhandel hindrer utvikling. I juli kan FN forhandle fram en ny våpenhandelsavtale som forbyr våpensalg som risikerer å forverre fattigdom. Det bør Norge støtte.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av Borghild Tønnessen-Krokan, seniorrådgiver Forum for utvikling og miljø

Det tar kun sekunder for en kule eller en bombe å skade mennesker, bygninger og tillit som er bygget opp over flere år. Noen ødeleggelser tar tiår å rette opp. Andre ødeleggelser er uopprettelige.

Uansvarlig våpenhandel gjør det vanskelig for land å komme seg ut av fattigdomsfella. Skoler og butikker stenges, helsesystem overbelastes, investeringer uteblir, frykt og mistillit lammer samfunn. Penger som kunne blitt brukt på skole, helse, vannforsyning eller klimatiltak går altfor ofte til dyre våpenkjøp preget av korrupsjon og hemmelighold: Våpenhandel står for hele 40 prosent av korrupsjonen i den globale verdenshandelen, ifølge Transparency International.

Kort sagt: Uten bedre kontroll med våpenhandelen er det vanskelig å få til utvikling, såpass vanskelig at Alan Duncan, Minister for Norads britiske søsterorganisasjon Department for International Development (DFID) nylig identifiserte våpenhandel som ”den største trusselen mot utvikling, større enn sykdommer og katastrofer”.

Norge er et av pådriverlandene når FN i dag starter forhandlinger i FN om en internasjonal våpenhandelsavtale. I Dagbladet i går skrev Jonas Gahr Støre i en utmerket kronikk med sin danske utenriksministerkollega at de ønsker en substansiell og visjonær våpenhandelsavtale der humanitære hensyn er det avgjørende. Her står norske og utenlandske organisasjoner som følger forhandlingene skulder mot skulder med Norge.

De to utenriksministrene vil at avtalen skal omfatte alle konvensjonelle våpen, inkludert håndvåpen, som tar flest liv og derfor ofte kalles de fattiges masseødeleggelsesvåpen. De vil ”hindre at internasjonalt våpensalg blir et redskap for dem som ønsker å undertrykke sine innbyggere og for å hindre at slike våpen blir brukt til væpnet vold.” Derfor vil de arbeide for at avtalen inneholder strenge kriterier for våpenhandel, ”kriterier som fastslår at det ikke skal eksporteres våpen hvis det er risiko for at våpnene kan bli brukt til overgrep mot sivilbefolkningen, krenkelser av menneskerettighetene og humanitærretten eller annet internasjonalt regelverk.” De danske og norske utenriksministrene mener traktaten kan bli et viktig virkemiddel i arbeidet for å hindre lidelser, væpnet vold og den ustabilitet som ofte følger i kjølvannet av uansvarlig og ukontrollert våpenhandel. Dette kan også utgjøre et viktig bidrag i arbeidet for utvikling, skriver de.

Vi deler dette synet fullt ut. Når utviklingsminister Heikki Holmås og den norske delegasjonen taler i FN denne uken oppfordrer ledende norske og internasjonale organisasjoner dem imidlertid til også å ta til orde for at avtalen også må inneholde kriterier som fastslår at det ikke skal eksporteres våpen hvis det er risiko for at våpnene kan bidra til å hindre fattigdomsbekjempelse. Det betyr ikke at fattige land ikke skal få kjøpe våpen til selvforsvar fordi de er for fattige. Det er snarere overdrevet militært forbruk avtalen skal hindre. Dette synet reflekteres i dag i en rekke regionale våpenkontrollinstrumenter, med referanse til dokumentasjon fra FN, Verdensbanken og en rekke eksperter og hjelpeorganisasjoner.

Strengere krav til rapportering og åpenhet vil også kunne minske korrupsjon forbundet med våpenhandel. Selv om norsk rapportering på våpeneksport har sine mangler kan andre land likevel ta lærdom av Norge, som årlig rapporterer til Stortinget på våpeneksporten.

Da Control Arms-kampanjen med Amnesty, Oxfam og Nobelprisvinnere i spissen tok initiativ til våpenhandelsavtalen for få år siden ble dette avvist som ”urealistisk”. Nå er vi bare noen uker unna det som kan bli en banebrytende avtale som kan gjøre verden tryggere.

Som Nobelprisvinner Ellen Johnsen Sirleaf har påpekt: De fleste våpnene som har flommet inn i Afrika og forverret og forlenget kontinentets blodige kriger kommer utenfra.

Med Norges hjelp kan avtalen bidra til å bremse den ukontrollerte våpenflommen, fremme utvikling og redusere lidelser.

Mer fra: Kultur