Uvirksom tvangskartlegging i Oslobarnehagene

Byråd for kunnskap og utdanning i Oslo har innført en Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling.

Et element ved denne standarden innebærer at alle Oslobarnehagene tvinges til å bruke det samme kartleggingsverktøyet; Tidlig registrering av språkutvikling (TRAS), på alle 3 åringer. TRAS er et enkelt og godt kartleggingsverktøy som har til hensikt å undersøke ulike funksjoner i barns språkutvikling og kan brukes av alle pedagoger, ved en bekymring.

Utdanningsforbundet mener at en tvungen bruk av dette bestemte kartleggingsverktøyet på alle 3 åringer, er å overkjøre fagfolks vurderinger noe de fleste av oss som arbeider i PPT, og som er eksperter på barns språkutvikling, er helt enige i. Fungerende skolebyråd Kristin Vinje svarer Utdanningsforbundet (Dagsavisen 08.09.15) med at kartleggingsskjemaet er kunnskapsbasert og at Byrådet ved å bruke dette, lytter til fagfolk. Vinje henviser til at 1700 barn i Oslo begynte i 1. trinn uten å kunne norsk høsten 2014. Det hun egentlig svarer Utdanningsforbundet, er at hele beveggrunnen for tvangspålegget om at alle Oslobarnehagene skal bruke TRAS, er relatert til Byrådets mål om at alle minoritetsspråklige barn skal lære norsk før de begynner på skolen, noe som er helt urealistisk så lenge man ikke samtidig sikrer kvalifisert pedagogisk personell i barnehagene.

TRAS er ikke ment brukt på flerspråklige barn i utgangspunktet. Det at et kartleggingsskjema er kunnskapsbasert, betyr heller ikke at det skal brukes på alle mulige problemstillinger, noe Vinje ukritisk gir inntrykk av. Barn med normal språkutvikling trenger ikke å kartlegges med TRAS.

Språkvansker rammer mellom 7-10 % av alle 6 åringer i Norge og er regnet som den vanligste nevroutviklingsvansken i barnebefolkningen (Hollung-Møllerhaug, 2010, Folkehelseinstituttets Prosjekter i Språk og Læringsstudien). Flerspråklige barn er overrepresentert i henvisningene til PPT når det gjelder mistanke om språkvansker. En spesifikk språkvanske kan komplisere og forsinke den norskspråklige utviklingen hos et barn som bruker flere språk, så her må man være nennsomme både når man skal kartlegge /utrede og når det skal settes inn tiltak, ikke minst må man være ryddige i forhold til hvilke tiltak som settes inn.

En alvorlig fare ved å fokusere på flerspråkligheten i seg selv hos barn med minoritetsspråklig bakgrunn, er at man setter inn feil tiltak og at andre vansker som barna kan ha, forblir uoppdaget. Et ensidig fokus på bestemte kartleggingsverktøy og bestemte tiltak, kan føre til at gode forskningsbaserte opplegg ikke finner veien inn til barnehage- og skolesystemet, og barna får for dårlig og tilfeldig hjelp.

En faggruppe i PPT har som ledd i å styrke innsatsen overfor språksvake flerspråklige elever, utviklet et kartleggings- og undervisningsopplegg (Norsk Intensiv Språkkurs/NISK) som er ment brukt for skolene som en del av den særskilte norskopplæringen. Opplegget går ut på at elevene får språktrening to økter daglig, før og etter undervisningstid i 8 ukers. Ordforståelsen måles med et tilhørende kartleggingsopplegg før og etter kurset. Denne kartleggings- og undervisningspakken ble lansert av Vinje i Dagsavisen (31.08.15) og fremstilles som om man har gjort en stor oppfinnelse og prosjektet blir altså brukt som en valgkampsak. Dette opplegget skal nå, i følge Vinje, ”rulles ut” i alle Osloskolene, også det i form av en slags tvang, samtidig som skal det prøves ut i barnehagene. Dette opplegget er et fint og enkelt pedagogisk verktøy, men det er ikke en kontrollert eller evidensbasert metode som kan brukes på alle flerspråklige elever. Vi kan enda ikke vite om man hadde fått de samme resultatene dersom lærerne gav elevene den samme frekvensen/hyppigheten med språktrening med bruk av ord og begreper hentet fra norskboken på 1. trinn.

Et forsøk på å løse de utfordringene Oslobarnehagene og Osloskolen har med hensyn til flerspråklige barn med et ensidig fokus på bestemte kartleggingsverktøy og tiltaksprogram, er direkte ufaglig og uforsvarlig. Det sier seg selv at de fleste flerspråklige barnehagebarn vil komme dårlig ut på kartleggingsskjemaet TRAS. Faren da er at man med Byrådets signatur, iverksetter tilfeldige tiltak som det ikke er forsket nok på, uten videre vurderinger av hva det er barnet faktisk strever med, noe som kan bære galt av sted.