Den gode nyheten er at Suu Kyi er fri; den største bekymringen er knyttet til stridighetene i Burmas grensestrøk.
Burma er åsted for det som ofte regnes for å være en av verdens lengste borgerkriger og landet har en rekke væpnede grupperinger. Ulike grupperinger kjemper av ulike motiver, ikke alle er like edle. Enkelte er rene militser alliert med regjeringshæren, andre er etnisk basert hærer som står i ulike former for opposisjon til regimet. Selv om mange har inngått våpenhvile er de politiske motsetningene som ligger under krigføringen ikke løst. Det har derfor lenge vært bekymring for at nye stridigheter skulle bryte ut i forbindelse med valget.
Burma fikk en ny grunnlov i 2008 som trer i kraft når det nye parlamentet samles innen tre månedene etter valget. Grunnloven stadfester at landet kun kan ha ett væpnet forsvar – kalt Tatmadaw – selv om en fremtidig forsvarssjef kan delegere autoritet til andre grupperinger for sikkerhet og grensespørsmål.
I april i fjor foreslo derfor juntaen at flere av de etniske våpenhvilegruppene skulle få status som grensestyrker. Forslaget innebærer at disse gruppene får beholde sine våpen, men at de må stille seg under kommando av Tatmadaw og at offiserer fra Tatmadaw vil få posisjoner i deres kommandostruktur, i tillegg til at deres bevegelsesfrihet blir begrenset. I praksisk innebærerer forslaget at gruppene gir opp sin selvstendighet og at de stiller seg åpent til skue for soldater fra en motstander de ikke har tillit til.
Forslaget ble svært ulikt mottatt. Juntaen satte frem en rekke tidsfrister for å overtale alle grupper til å ta imot tilbudet gjennom forhandlinger før valget. Men til ingen nytte. Noen godtok tilbudet, men flere av Burmas største etniske hærer sa tvert nei. Enkelte grupperinger ble splittet over forslaget.
Et pekepinn på motstanden mot forslaget kom i august i fjor da kamper brøt ut mellom regjeringshæren og en av de hærene som hadde forkastet tilbudet om omforming til grensestyrke. I løpet av få dager 37.000 flyktninger over grensen til Kina, og Kina grep inn for å få på plass en ny våpenhvile. Siste ukes kamper ble utløst av en utbrytergruppe som ikke har godtatt å bli grensestyrke. Rundt 20.000 flyktninger dro hals over hodet til Thailand før de ble sendt hjem igjen da situasjonen roet seg. Også lenger sør og nord i Burma har det vært tilløp til væpnede uroligheter den siste tiden.
Nå øker frykten for hvilke planer burmahæren kan ha i forbindelse med at den nye grunnloven trer i kraft og et nytt parlament og regjering trer sammen. Det har allerede vært meldt om troppeforlytninger mot det østlige Burma der flere av Burmas etniske hærer har sine baser og økende frykt for ny krig mot dem som har forkastet status som grensestyrker. Flere etniske hærer har på sin side forberedt seg på muligheten for krig ved å inngå en ny forsvarsallianse rett før valget.
Krigføring i Burma er forbundet med overgrep mot sivilbefolkningen og flyktningstrømmer. FNs spesialrapportør for Burma har allerede tatt til ordet for at det i enkelte tilfeller kan dreie seg om internasjonale forbrytelser og at FN bør opprette en kommisjon for å granske mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Krigens folkerett nyter liten respekt i Burma. Det er derfor god grunn til å være urolig for fremtiden for sivilbefolkningen i Burmas krigsområder.
Aung San Suu Kyi er en unikt samlende figur på tvers av etniske skillelinjer og hennes løslatelse er blitt hilst velkommen av ledere for flere av de etniske hærene. Det gir håp. Omverden må nå stille seg helhjertet bak hennes lederskap og presse på for en nasjonal våpenhvile i Burma for å hindre flere overgrep mot sivile.
Fortsatt har Burma rundt 2,200 politiske fanger, deriblant sentrale etniske ledere og andre viktige støttespillere for Aung San Suu Kyi. Deres løslatelse og deltakelse i burmesisk politikk og samfunnsliv er viktig for at landet skal kunne se fremover. Det krever også internasjonalt press.
Mer enn noensinne er dialog og forsoning nødvendig i Burma. Landets problemer må løses ved forhandlingsbordet. Dette var også Aung San Suu Kyis første budskap etter løslatelsen. Det vil ikke bli enkelt. Men uten en varig fred ser Burmas fremtid mørk ut.