Debatt

Utdanning er afghanske kvinners eneste håp

Vi som bor i Norge, kvinner og menn, uavhengig av bakgrunn, kan være med på å bidra til at afghanske kvinner får muligheten til å få en utdanning.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Afghanske kvinner lever med konsekvensene av en konflikt som har vart i over 40 år. Konflikten har krevd livet til millioner av afghanske barn, kvinner og menn.

Ytterligere millioner har måtte flyktet fra sine hjem eller sitt land. Afghanistan er i dag svært preget av utrygghet, fattigdom, korrupsjon og dårlig fungerende institusjoner.

De menneskelige lidelsene har vært enorme, og ofrene er utallige. Afghanske kvinner har vært blant krigens store tapere.

De har betalt den høyeste prisen, ikke bare med sine liv, men med sin trygghet, sine rettigheter og sin fremtid.

Kvinneforakt, tradisjonelle patriarkalske kvinnesyn og konservative religiøse tolkninger har gjort kvinner til voktere av familiens ære og i mange områder til menns eiendom

Dette har ført til ubegripelige mengder fysisk og psykisk vold mot kvinner, og har gjort at Afghanistan er rangert til verdens verste land for kvinner.

En av de største utfordringene afghanske kvinner står ovenfor er manglende utdanning – og med det, økonomisk selvstendighet.

Til tross for Taliban-regimets fall i 2001, og løfter fra det internasjonale samfunnet, er det fortsatt store restriksjoner på afghanske jenters muligheter til utdanning.

I tillegg til konflikt og fattigdom så setter mangel på kvinnelige lærere, mangel på jentedoer på skolene, kjønnsdiskriminerende holdninger og passive myndighetene store begrensninger på afghanske jenters mulighet til å gå på skolen.

Det eksisterer færre skoler for jenter på både barne- og ungdomsnivå enn for gutter.

Som et resultat er 60 prosent av de tre millioner barna som ikke går på skolen jenter. 66 prosent av tenåringsgutter kan lese og skrive, men kun 37 prosent av jentene.

Mange av disse jentene blir tvunget til å slutte på skolen fordi de blir giftet bort før de er 18 år gamle.

I noen konfliktområder blir skolejenter utsatt for angrep og trusler fra Taliban og myndighetsallierte grupper. Når sikkerheten på skoleveien trues, er det jentene som rammes.

Dette gjør at mange foreldre velger å holde døtrene sine hjemme.

Men til tross for dette er det mange familier som kjemper for sine døtres rett til utdanning, og selv om flere afghanske foreldre ikke har en utdanning selv, viser spørreundersøkelser at de fleste ønsker at barna skal gå på skolen.  

Utdanning øker sjansen for at den nye generasjonen vil gjøre det bedre enn den gamle. Utdanning kan gi afghanske jenter en stemme, tilgang til ressurser, og mulighet til delta i beslutninger som påvirker deres egne liv.

Utdannede jenter og gutter er nøkkelen til fred i Afghanistan. Utdanning vil gi jenter motet til å tro på seg selv og sine evner, kjempe for sine rettigheter og uavhengighet – noe som vil gagne hele samfunnet. Afghanske jenter og kvinner som har blitt frarøvet mulighetene til å tilegne seg kunnskap i flere tiår, kan bli fremtidens menneskerettighetsforkjempere, entreprenører og ledere.

Vi har selv opplevd i Norge hvordan et godt utdanningssystem fungerer ved at både lærere og elever er involvert i å utforme utdanningen.

Skolebarn må være aktive deltakere, og ikke kun passive mottakere som gjør det de har fått beskjed om. Den nye generasjonen afghanere trenger å utvikle sine evner til kritisk tenkning for å kunne bryte med gamle tradisjoner for å skape et bedre og mer likestilt samfunn.

Utdannede menn og kvinner betyr mer respekt og likestilling. Afghanske menn vil være kvinners fremste allierte i kampen for en lysere fremtid for alle kvinner. Derfor er et utdanningssystem som bidrar til et mer inkluderende og fredelig samfunn, basert på respekt for hvert enkeltmenneske, svært avgjørende for Afghanistans fremtid.

De siste års styrking av kvinners rettigheter i Afghanistan har ikke nådd ut på landsbygda, der flertallet av kvinner bor. Men i byene er det er fortsatt umulig for en kvinne å klare seg alene i Afghanistan, fordi det å være ugift og selvstendig ikke er sosialt akseptert. Kvinner lever på familiens nåde, og utdannede kvinner er avhengig av familiens samtykke for å utøve sine yrker.

Vi må erkjenne at det å endre de sosiale normene som begrenser kvinner og jenter vil ta tid, men utdanning av begge kjønn vil være en nødvendig forutsetning for å bidra til endringer i den konservative og kjønnstradisjonelle tankegangen. Det er derfor nødvendig med et likestilt utdanningssystem der både menn og kvinner har mulighet til å tilegne seg kunnskap og en motivasjon til å skape varige positive endringer.

Norge og resten av det internasjonale samfunnet har i snart tjue år jobbet for å bedre utdanningsmuligheten til afghanske barn. På grunn av dette har mange flere jenter fått tilgang til utdanning. Det er fortsatt mange som står utenfor, og det er derfor viktig at denne innsatsen fortsetter.

Alle kan være med på å utgjøre en forskjell.

Vi som bor i Norge, kvinner og menn, uavhengig av bakgrunn, kan være med på å bidra til at afghanske kvinner får muligheten til å få en utdanning. En god utdanning er grunnlaget for å forbedre menneskers liv, og ethvert menneskes rett.

Vi trenger å stå sammen i solidaritet, dele våre historier, støtte hverandre, og være en stemme for de som ikke selv har mulighet til å snakke ut.

Utdannede afghanske jenter vil få styrken til å stå imot de som opprettholder maktstrukturene ved å frarøve kvinner mulighetene til å få utdannelse og skaffe seg kunnskap. For å kunne utvikle en bærekraftig fred i Afghanistan trenger vi sterke og utdannede kvinner. La oss stå sammen med våre søstre og vise at de ikke er alene i sin kamp for selvstendighet og et bedre liv.

Mer fra: Debatt