Det er Norges Bandyforbund som har kommet med det mest spenstige forslaget foran Idrettstinget på Lillehammer om en måned. De vil tilbake til den gamle modellen der Norges idrettsforbund og Norges Olympiske Komité var to adskilte enheter. De ble samlet i en organisasjon to år etter OL på Lillehammer. Argumentene for å splitte opp igjen har styrket seg de siste årene.
For så lenge NIF også er Norges Olympiske Komité, er man underlagt en rekke krav og regler fra Lausanne der IOC (den internasjonale olympiske komité) holder til. Blant annet at IOCs representant i Norge, Kristin Kloster Aasen, skal ha en plass i det norske idrettsstyret. Kloster Aasen er ikke problemet, hun har lang fartstid fra det samme styret også før hun ble arvtakeren etter Gerhard Heiberg. Men modellen bryter med den demokratiske innretningen norsk idrett skal være.
Det nye idrettsstyret som velges i mai, der Sven Mollekleiv er innstilt som ny president, har fått et klart krav fra valgkomiteen. Norge må bli mer synlig og være mer offensiv på den internasjonale scenen. Fordi idrettens grunnverdier er i spill. Dopingproblemet eskalerer og driften av en rekke internasjonale særforbund er under enhver kritikk. Derfor er også Johann Olav Koss foreslått som andre visepresident.
Det vil være et signal, i det minste overfor IOC, hvis Norge splitter opp sin organisasjon. Det er ikke noe radikalt grep, en rekke land har den olympiske komiteen atskilt. NIFs viktigste oppgave er å få folk i aktivitet. Avstanden mellom bredde og topp øker.
Dagens idrettspresident Tom Tvedt mener forslaget er å rygge inn i fremtiden. Men av og til må man sette bilen i revers. For å snu og finne en annen kurs.