Ungdomsforeldre – en kompleks og endret rolle

I dag er det FNs internasjonale familiedag. Dagen markerer den viktige rollen familien har i å skape trygge og gode liv.

Et forbedret foreldrestøttetilbud og -veiledning til ungdomsforeldre i Norge kunne blitt et av de mest virkningsfulle og kostnadseffektive tiltakene for å forebygge sosiale, emosjonelle og atferdsmessige vansker når ungdom skal gå inn i voksenlivet.

 

Forebygging er en god investering

Samfunnsøkonomiske analyser viser at det er det er billigere å tilby universalt forebyggende tilbud til den generelle befolkningen enn å behandle på et senere tidspunkt. Nyere studier, blant annet fra Folkehelseinstituttet, viser til gode prognoser for forebygging av lettere psykiske diagnoser som tilpasningsforstyrrelser, angst og depresjon. Med tanke på at angst og depresjon er anslått å ramme 15-20 % av befolkningen før fylte 18 år, vil dette være en investering som kan heve livskvaliteten til mange unge mennesker.

Norske myndigheter har gjennom den nasjonale foreldrestøttestrategien blant annet satt søkelys på det forebyggende psykososiale arbeidet med barn og unge. I den forbindelse ble det etablert et spisskompetansemiljø for forebygging og foreldrestøtte som skal være med på å sikre at fagpersonale jobber i tråd med oppdatert kunnskap og forskning på feltet. Hovedvekten av det praktiske arbeidet med foreldrestøtte er for foreldre med barn i alderen 2-12 år.

Mye av den forebyggende satsingen har vært rettet mot ungdommen for å styrke iboende ressurser, kunnskap og ferdigheter slik at de skal kunne håndtere livets utfordringer. Lavterskeltilbud skal være tilgjengelig der ungdommen er, og ungdommene skal kunne søke hjelp uten henvisning eller kartlegging på helsestasjoner eller ved skolehelsetjenesten.

 

Foreldres rolle

Forebyggende arbeid med ungdom har en tendens til å overse et av de aller viktigste aspektene; nemlig foreldrene. Foreldrene er blant de nærmeste til å utøve innflytelse og utgjøre en forskjell. En trygg familie og gode foreldreferdigheter er identifisert som noen av de preventive faktorene som kan beskytte barna mot lettere diagnoser som angst og depresjon. Gode foreldreferdigheter har også en positiv effekt på selvregulering og skoleprestasjoner og det kan forebygge uheldig risikosøkende atferd. Å være en god forelder innebærer å tilpasse seg barnets behov og det er ikke «en oppskrift» som passer til alle. Det er likevel noen identifiserte fellesfaktorer som forutsigbarhet, varme, struktur, forventninger og tydelig grensesetting som har en positiv effekt på relasjon og på den unges evne å håndtere de utfordringene livet kan ha å by på.

I overgangen mellom teori og praksis kan det likevel være vanskelig å vite hva som skal til for å være en tilgjengelig og trygg forelder. Ungdomstiden er komplisert for de fleste. Det er en tid der forholdet til foreldrene og hvilke forventninger de må innfri endrer seg. Foreldre må jevnlig reforhandle forholdet til ungdommen sin, og vil oppleve stadig nye bekymringer. Ungdommen tester grenser, bruker mer tid med venne og på nettet, samtidig som de tar avstand fra familiens verdier. Dette er en helt normal utvikling, og en del av det å løsrive seg fra foreldrene og skape sin egen identitet.

En god huskeregel for foreldre som bekymrer seg for ungdommen sin er å trekke seg litt tilbake, men å være tydelig på at du fortsatt er tilgjengelig - og at du som forelder er aktivt til stede når ungdommen åpner seg. Forebyggende foreldrestøtte bidrar til å styrke forståelsen av hva du kan gjøre for komme de vanskelige situasjonene i forkant, samt hva som skal til for å løse dem når de først oppstår.

 

Gruppeveiledning for ungdomsforeldre

Gruppetiltak for foreldre er et av satsningsområdene for forebygging av psykisk helse hos barn og unge. Hovedfunnene fra forskning viser at det har positiv effekt på foreldreadferd, tilknytning og samspill mellom foreldre og barn, på barns og foreldres trivsel, psykisk helse og adferd. Hensikten med gruppetiltak for foreldrene er å kunne lære nye ferdigheter, utveksle erfaringer og styrke foreldre i foreldrerollen, slik at de kan komme utfordrende situasjoner i forkjøpet.

Til tross for dokumentert effekt og satsning på foreldreveiledning, er dette tilbudet for lite tilgjengelig for ungdomsforeldre. Innsatsen rettes i hovedsak mot å avdekke problemer og sette inn tiltak for de med diagnoser eller adferdsproblemer – for eksempel i forbindelse med rus og kriminalitet. Tilbudet for ungdommer må derfor justeres for å sikre kontinuitet av forebygging i barneårene. Dette er viktig for at tiltakene skal gjenspeile behovene for helheten i ungdomsbefolkningen.

Internasjonal forskning viser positive resultater for ungdommens psykososiale utvikling etter at foreldrene har deltatt i gruppeveiledning. De beste resultatene kommer når det er en kombinasjon av tiltak som tar hensyn til kultur og typiske utfordringer for foreldregruppen. Dette betyr at å drive mer tradisjonelt opplysningsarbeid til ungdom og foreldre kan være nyttig, men ikke nok i seg selv for å skape en endring i relasjonen mellom foreldre og barn. Informasjonen vil i praksis fungere best når den er gitt i kombinasjon med foreldreveiledning i grupper.

Per i dag er det flere forebyggende tiltak for ungdom, som på helsestasjoner og i Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT). Hos familievernkontorene er det også fagfolk som har kompetanse på ungdom, og som kan gi veiledning til familien. Disse tilbudene er gratis for ungdommer å benytte seg av.

Til tross for gode tiltak på det forebyggende arbeidet, er det praktiske tilbudet for ungdomsforeldre en mangelvare. Foreldre fortsetter å ha en nøkkelrolle i barnas liv, også i ungdomsårene. Det er behov for en styrket satsning på støttesystemet til ungdom, med særlig hensyn til foreldrene. Spisskompetansemiljøet for foreldrestøtte jobber derfor med en evidensbasert veiledning for ungdomsforeldre som kommunene og frivillige organisasjoner kan benytte seg av.