Ungdommen trenger essayet

Vi vil slå et slag for å få kreativ skriving tydeligere forankret i læreplanen på de videregående trinnene.

Kronikken er skrevet av: Vibeke Sæther, norsklektor ved Thora Storm VGS, Trondheim, Bodil Hernesvold, norsklektor ved Strinda VGS, Trondheim, Irene Brendehaug, norsklektor ved Tertnes VGS, Bergen, Kjersti Solbu, norsklektor ved Fyllingsdalen VGS, Bergen, Elin Marie Voie, norsklektor ved Re VGS, Ramnes, Jorunn Øveland Nyhus, norsklektor ved Hartvig Nissens skole, Oslo, Kirsten Kalleberg, norsklektor, Oslo, Line Ellingsen, norsklektor, Oslo, Siv Sørås Valand, norsklektor ved Sandvika VGS, Bærum, og Benedicte Eyde, norsklektor ved Stabekk VGS, Bærum

 

 

Styrer eksamen innholdet i læreplanen? Kreativ og utforskende skriving fortjener større plass i den videregående skolens norskfag. Norskfaget fornyes, og prosessen nærmer seg slutten. Antall kompetansemål har blitt redusert, dybdelæring og tverrfaglige emner er løftet fram for å sikre bedre og mer relevant læring for elevene. Dette er endringer vi ønsker velkommen.

Likevel mener vi det er uheldig å vingeklippe det kreative og utforskende i norskfaget. Læreplanene våre er kompetanseplaner som gir lærerne metodefrihet og muligheter for nødvendig tilpasning. Samtidig skal kompetansemålene prioritere og gi tydelig retning for opplæringa. I læreplangruppas forslag er tre sjangere som elevene skal skrive, nevnt eksplisitt: «fagartikler om norskfaglige og tverrfaglige emner», «litterære tolkninger» og «retoriske analyser og tolkninger av sakprosa».

Ett kompetansemål på vg1 omtaler kreativitet. Til sammenligning er den kreative teksten til stede både på vg2 og vg3 i gjeldende læreplan. Vi har grunn til å tro at innsnevringen til fagartikler, analyser og tolkninger er gjort siden de er eksamensvennlige sjangere, det vil si vurderingsvennlige sjangere.

Kreative, utforskende og mer personlige tekster kan være utfordrende å vurdere. Flere undersøkelser har vist at det er størst uenighet blant sensorene om de kreative tekstene når karakterer skal settes. Men dersom det er behovet for valid vurdering som skal avgjøre hvilke sjangere elevene skal få skrive i norskfaget, er det grunn til å rope varsko.

Kreativ skriving er nevnt både i beskrivelsen av kjerneelementene i faget og under «verdier og prinsipper for norskfaget». På vg1 står det i kompetansemålene at elevene skal «kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping». Det støttes!

Men læreplangruppa bør legge inn en progresjon slik at elever også på vg2 og vg3 må arbeide med kreativ tekstskaping. Her er essayet en egnet sjanger, ikke bare fordi den åpner for eksperimentering med stilistiske grep og personlige uttrykk. Ordet essay betyr «forsøk», og sjangeren er som skapt for norskfaglig kjerneaktivitet: å reflektere rundt og utforske hva tekster sier om mennesker, natur og samfunn.

I omtalen av det nye tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring står det om å uttrykke seg skriftlig og muntlig at det «gir grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap».

Vi ønsker nettopp å la elevene erobre ny innsikt i eget liv gjennom dialog med andre tekster. Slik vil vi la skriftlig refleksjon, utforsking og kritisk tenkning bli metoder for livsmestring og medborgerskap, snarere enn å la temaene blir klamme føringer for hva vi skal lese om. Vi trenger en sjanger som ikke søker å perfeksjonere eller proklamere, men lar elevene få uttrykke seg mindre skråsikkert og mer dialogisk og utprøvende. Hvis ikke er vi redde for at norskfaget blir for teknisk og snusfornuftig, og vi mister de viktigste redskapene vi har for å stimulere til medborgerskap og livsmestring: språk som lar elevene uttrykke seg selv, og øvelse i å samtale åpent og utprøvende med seg selv og andres ytringer.

Netflix og sosiale medier gir «generasjon prestasjon» enorme mengder input. Underholdning og rask informasjon er bokstavelig talt alltid innen rekkevidde. Den reflekterende, kreative og utforskende skrivingen tvinger skriveren til å tenke selv, til å jobbe med lengre, selvstendige resonnementer, til å strukturere egne tanker og til å gjøre valg om hvordan han vil bruke språkets muligheter.

Dette er mentale muskler de unge trenger og som svinner hen når de drukner i underholdning. Norskfaget bør være rommet hvor de unge blir gitt muligheten til å reflektere. Det setter de faktisk pris på. Den kreative og skjønnlitterære skrivinga blir ofte assosiert med noe mykt, noe personlig og privat i kontrast til den fornuftige, faglige skrivinga. Slike myter vil vi til livs. I essayet kan elevene bruke seg selv og sine egne erfaringer i møte med tekster og norskfaglige tema. Professor i pedagogikk med skriving som spesialfelt, Torlaug Løkensgard Hoel, uttrykker det slik i Tanke blir tekst (1992): «fornuft og kjensler, intellekt og fantasi er gjensidig avhengig av kvarandre også i forsking og vitskapeleg framstilling. (...) Same kva vi gjer er vi heile, ikkje oppdelte menneske».

Som lærere ønsker vi å utdanne og utvikle hele mennesker, og gi rom til de viktige og verdifulle tankene om litteraturen, naturen, mennesket og samfunnet. Da må ikke rammene for skriveopplæringa bli for trange. Å skrive essay er en studieforberedende øvelse. Språket utvikler tanken. Å ta i bruk kreative virkemidler slik en blir utfordret til i et essay, vil gjøre en bedre rustet i alle yrker der en skal formidle noe, i næringsliv så vel som i politikk, kunst og i akademia. En slankere læreplan, dybdelæring og tverrfaglige emner – den nye norskplanen er framtidsrettet og spennende. Men gi oss den kreative, utforskende teksten tilbake. Generasjon prestasjon trenger essayet.

Kronikken er skrevet av:

Vibeke Sæther, norsklektor ved Thora Storm VGS, Trondheim

Bodil Hernesvold, norsklektor ved Strinda VGS, Trondheim

Irene Brendehaug, norsklektor ved Tertnes VGS, Bergen

Kjersti Solbu, norsklektor ved Fyllingsdalen VGS, Bergen

Elin Marie Voie, norsklektor ved Re VGS, Ramnes

Jorunn Øveland Nyhus, norsklektor ved Hartvig Nissens skole, Oslo

Kirsten Kalleberg, norsklektor, Oslo

Line Ellingsen, norsklektor, Oslo

Siv Sørås Valand, norsklektor ved Sandvika VGS, Bærum

Benedicte Eyde, norsklektor ved Stabekk VGS, Bærum