Ungdom har egne behov, også i kriser

Halvparten av alle som lever i krise og konflikt er under 20 år. Likevel glemmer vi ofte at ungdommer har egne behov, også i krise og konflikt.

 Norge har jobbet mye med fred og sikkerhet og har særlig fokusert på kvinners rettigheter. Dette synes jeg er veldig bra, men det er fortsatt et stort tomrom i politikken. Når skal regjeringen skjønne at de også må ivareta ungdommers behov i krise og konflikt?

I krig og katastrofe vet vi at rettighetsbrudd som seksuell vold og barneekteskap øker drastisk. Etter seks år med krig i Syria, så vi at antall barneekteskap var fire ganger høyere blant syriske flyktninger i dag, enn blant syrere før krigen (kilde NRK). I tillegg forsterkes problemene ved at prevensjonsmidler er nærmest umulig å skaffe for ungdommer. I utviklingsland har 23 millioner jenter under 18 år hatt et behov for prevensjonsmidler, men likevel ikke fått det. Dette fører igjen til en stor økning av barnegraviditeter. Abort er ikke en løsning, enten fordi loven forbyr det eller fordi det ikke er trygt. Det er antatt at ca. 18 millioner jenter under 18 år føder hvert år (kilde Plan International). Samtidig vet vi at graviditets- og fødselskomplikasjoner er globalt den nest største dødsårsaken for jenter under 18 år.

Sanitærprodukter er også vanskelig å skaffe. Om det i det hele tatt er tilgjengelig, er det ikke sikkert du har penger til å kjøpe det. Uten bind eller tamponger er det mange jenter som ikke tør å gå på skolen når de har mensen. Tenåringsjenter mister utdanningen sin, barndommen sin og i flere tilfeller fremtiden sin. Alt dette, fordi deres seksuelle og reproduktive helserettigheter ikke blir møtt.

Ungdoms grunnleggende behov i kriser kan ikke nedprioriteres. Det er selvsagt viktig å bidra med nødhjelp til områder med kriser og konflikter, men det er også viktig å sikre sanitærutstyr, prevensjon og informasjon til ungdom. Helsearbeidere i krig og katastrofer må også ha kompetanse til å ta vare på både de fysiske og psykiske utfordringene og traumene ungdommene blir utsatt for. Ungdommer er en utrolig viktig ressurs for alle land. Ved å sikre deres behov, sikrer vi fremtiden.

Det snakkes og diskuteres mye om ungdommene i Norge. Vi er det verste og beste samfunnet har sett. I Norge anerkjenner vi ungdommers særlige behov. Likevel er ikke ungdom en egen gruppe i den humanitære politikken. Vi er nødt til å anerkjenne ungdom og deres behov også i kriser og konflikter. Og vi er faktisk nødt til å gi øremerkede midler til dette. Når kriser rammer, er det krise å ikke prioritere ungdom.