Dagsavisen Ung

Tida renner ut

Vi er under et enormt press fra flere kanter. Hva gjør det med ungdommen?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Klokka tikker. Det har vi blitt minnet på de siste dagene. «Klimaklokken» som er satt opp på Manhattan i New York teller ned tida. Teller ned til det punktet der effekten av global oppvarming blir irreversibel.

Og vi bekymrer oss. Over hvor mye kloden vår vil kunne tåle. Og hvordan det skal gå med generasjonen som blir igjen på den.

Les også: «Vi er barnebarna. Vi er realistene. Og vi finner oss ikke i dette lenger»

«De unge skal overta». Det er vi som må redde jorda, sies det. Det er vårt ansvar nå. Men har de tenkt på at vi har nok med utfordringene som fører med det å være ung i dag?

Jeg snakker om alle forventningene.

De som hemmer våre nåværende, men også potensielle presentasjoner. For karakterpresset blant unge har muligens aldri vært så stort som det vi ser i dag. Ved opptaket til dette høstsemesteret så vi en betydelig økning på karaktersnittet for å komme inn på ulike studieretninger på universiteter og høyskoler i Norge. Rett og slett fordi elever fra videregående skoler får høyere og høyere karakterer.

Det er imponerende at mange unge får toppkarakterer. Selvsagt er det fint.

Men bak tallene ligger det ofte så mye arbeid, at det kan gå ut over ungdomstida. Den tida som burde innebære prøving og feiling for å finne ut hvem man er, blir for mange en streben etter perfeksjon. Det forventes at man fullfører videregående opplæring med gode karakterer, det forventes at man tar en krevende utdanning og det forventes at man skal finne en presigefylt jobb. Og presset bare øker.

Vi er redde for å feile. Men hva betyr egentlig det?

Debatt: «Det er vel pokker meg ikke sex om det ikke er noe begge vil?»

Har man feilet om man ikke får toppkarakterer i alle fag på skolen? Har man feilet om man ikke trener sju dager i uka? Har man feilet om man ikke har en stor vennegjeng, og alltid noen å være sammen med?

Dessverre vil nok mange svare ja på disse spørsmålene.

Generasjonen min har fått tildelt mange navn, deriblant «generasjon prestasjon». Fordi vi føler at vi skal prestere på alle arenaer i livet, inkludert skolearbeid og fritidsaktiviteter. Men ikke alle vil snakke om at forventningene blir høye. Hvordan kan det da ha seg at å ta opp temaet om press anses som et svakhetstegn?

Mange unge sliter med den psykiske helsa si, og det må vi gjøre noe med. Det er på tide å ikke bare snakke om presset unge mennesker føler på, men også starte en samtale om hva vi kan gjøre med det.

Vi kan starte med å ufarliggjøre tematikken. Det er vanlig å kjenne på prestasjonspress.

Snakker vi ikke om dette, tror man fort at man er den eneste som har det sånn. At alle andre håndterer det helt fint. Dette er farlig for den det gjelder, men også for samfunnet vårt.

Les også: – Jeg har mottatt så mange hatmeldinger at du vil ikke tro det

Vi lever i en utfordrende tid. Ikke bare skal vi forsøke å bekjempe et verdensomspennende virus, vi har også et ansvar for kloden. Dette krever et dugnadsarbeid fra både unge og voksne.

Klokken tikker mot to scenarioer.

Den teller ned til den dagen vi ikke lenger kan håndtere global oppvarming. Og den tikker mot et punkt der fremtida, ungdommen vår, står under et så stort press at potensialet vårt til handling hemmes.

Vi må forte oss. Redde både jorda og ungdommen. Klokken tikker!

Mer fra: Dagsavisen Ung