Når skal jeg bli fin nok?

Krav for hvordan jenter på min alder burde se ut er helt urealistiske.

Nøyaktig hva betyr det å være fin? Er det en flat mage? Perfekt hud? At du veier så eller så mye?

Jeg har aldri passet helt inn i noen av forventningene til hvordan jeg skal se ut. For jeg vokser opp i et samfunn preget av urealistiske normer. Det har gått hardt utover meg, og jeg vet det gjelder veldig mange andre på min alder også.

Les også: «Det er som å være i et brettspill og du er brikken. Taper du? Snakkes a»

Som liten ble jeg kalt feit. Det starta på skolen, men det har fulgt meg som en skygge hvor enn jeg har gått. Ordet feit gir meg ennå frysninger den dag i dag. Jeg har aldri kjent meg komfortabel i min egen kropp, og noen ganger er jeg redd det aldri kommer til å forandre seg.

Ikke tynn nok mage, ikke stor nok rumpe, ikke store nok store pupper og ikke ren nok hud.

De er alle eksempler på usikkerheter som mange jenter kjenner på. Inkludert tynne lår og armer, liten nese, lite hår på kroppen, ikke være for høy, men ikke for lav. Nesten alle vennene mine har følt press på å møte noen av de umulige forventningene.

Les også: «Jeg sitter på rommet mitt og leser kommentarer om hvor forbannet alle er på oss»

Dette påvirker oss så utrolig mye at det går utover hverdagen, bare det på kle på seg kan bli vanskelig. Å gå med tettsittende klær har alltid vært vanskelig. Det finnes mange andre unge jenter som føler det samme kroppspresset jeg har følt i hele mitt liv, og det knuser hjertet mitt.

«Pretty privilege» har tatt over verden.

Hvis du er pen og selvsikker er det en god ting, men er du «stygg» og selvsikker er du bare kjepphøy. Hvis du er attraktiv og snakker mye er du utadvendt, men om du ikke er ansett som attraktiv er du bare irriterende. Kort sagt blir mange trekk negative om du ikke er attraktiv, eller det som blir ansett som attraktiv i samfunnet.

Hvis jeg får en datter, vil jeg ikke at hun skal føle at hun må passe på det hun spiser, eller at hun sammenligner vekten sin med vennenes. Jeg vil ikke at hun skal grue seg til sommeren fordi det betyr at hun må gå i bikini. At vi har begynt å tenke på denne måten, ødelegger livet til utrolig mange ungdommer. Jeg er jo ung.

Jeg skal leve livet mitt, ha det gøy. Ikke tenke på hva jeg spiste til middag, og om det var for usunt.

Les også: «Jeg er en feminist, sier jeg. Å ja, så du hater menn, altså? Svarer de»

Jeg prøver å tenke at jeg ikke skal sammenligne meg så mye med det jeg ser på sosiale medier. På et bilde kan man ha brukt timevis på å gjøre seg klar. Tatt det fra en bestemt vinkel. Det har forplanta seg en forventning blant ungdom at vi må se slik ut hele tida, eller så er vi ikke fine nok.

Vi kommer aldri til å se slik ut hver dag. Det er et håpløst prosjekt.

Vi er alle så uendelig mye mer enn utseendet vårt. Jeg er en politiker, en venn, en datter, en søster. Hvordan jeg ser ut avgjør ikke hvem jeg er.