For en drøy måned siden sa Frankrikes president Emmanuel Macron at «islam er i krise».
Partileder i Frp Siv Jensen, mener Norge må stå skulder til skulder med Frankrike for å bevare landets sekulære karakter. Muhammed-karikaturer er lov å vise frem i norske klasserom som en del av ytringsfriheten, påpeker kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby, og nå har også en aksjon blitt dannet for å henge opp disse karikaturene i og utenfor Oslo.
Les også: Macrons forsvar av ytringsfriheten vekker sinne og fordømmelse (+)
Da den danske avisen Jyllands-Posten valgte å publisere Muhammed-karikaturer i 2005, vekket det enormt sinne blant mange muslimer i vestlige og muslimske land. Noen år senere valgte satiremagasinet Charlie Hebdo å trykke disse karikaturene. Dette var startskuddet på en rekke terrorangrep. Tolv av de ansatte i magasinet ble drept på brutalt vis i 2015. Denne gangen var det et forferdelig drap på den franske historielæreren Samuel Paty som utløste debatten om karikaturer på nytt.
Guri Melby understreker i sitt leserinnlegg i Aftenposten, og på NRK, at lærere står fritt til å vise frem karikaturtegninger i norske klasserom. Hun påpeker også at hun selv hadde brukt disse tegningene i sin egen undervisning dersom det var relevant. Om eleven ikke vil se på karikaturene, kan hen forlate undervisningen.
Les også: Forskere advarer mot å la terror dominere undervisning om islam
Opplæringsloven tar for seg at en lærer skal ha respekt for sine elever, samt få elevene til å føle seg velkommen i et klasserom. I tillegg til at den skal tilpasse undervisningen og skape trygghet i klasserommet. Det skal aldri komme til et punkt hvor en lærer skal be sine elever om å forlate undervisningen på grunn av deres religiøse verdier. Hvis en lærer skal gi sine elever lov til å forlate klasserommet, så er man allerede på feil spor.
Ytringsfrihet er en forutsetning for et demokrati, men demokratiet forutsetter at alle medlemmer i samfunnet deltar.
Om elever som er muslimer blir bedt om å forlate klasserommet, er dette udemokratisk. At det er lov til å vise frem Muhammed-karikaturer i klasserommet, betyr ikke at det er rett å gjøre det. Lærerens mål er å inkludere, ikke ekskludere.
Det ble startet en aksjon for noen uker tilbake som gikk ut på å henge opp Muhammed-karikaturer i åpne gater, i og utenfor Oslo. Informasjonsleder i stiftelsen Human Rights Service (HRS), skriver at aksjonen handler om kampen om ytringsfrihet, og at den settes under press på grunn av islamsk fremvekst.
Les også: Tidligere VIF-profil: – Rasisme eksisterer overalt
Det er svært urovekkende og provoserende for oss norske muslimer. Jeg vil presisere at vi muslimer tar avstand fra handlinger som bidrar til hat og polarisering i samfunnet, og er for ytringsfriheten. Det at vi muslimer velger å ytre oss når Profeten blir fremstilt på en måte som vi mener er feil og ufyselig, er ikke for å skape bråk eller konflikter i samfunnet.
Å vise Muhammed-karikaturer i norske klasserom og henge dem opp på åpen gate i hovedstaden, er ikke en ytring som gagner demokratiet og den offentlige debatten når man har som formål å provosere, spre hat og skape splittelser i samfunnet. Det er rett og slett hatpropaganda, og en rasistisk motivert handling for å såre oss muslimer.
Ytringsfriheten bør bli brukt til å fremme menneskerettigheter og til å skape et godt og velfungerende samfunn for alle. Å diskriminere eller sjikanere utsatte minoriteter eller grupper hører ikke til her.
Enkelte gjemmer seg bak ytringsfriheten, mens de egentlig innskrenker andres reelle ytringsfrihet. Samfunnet må ikke la dem verne om ytringsfriheten og rettferdiggjøre seg ved å si at det er en del av det. Som man sier: Ytringer skal møtes med ytringer, og ord skal møtes med ord. Å krenke må aldri bli vår hovedoppgave i et demokrati.
Vi nordmenn er stolte over å ha religionsfrihet, i tillegg til å leve i et samfunn som er inkluderende. Men er samfunnet inkluderende dersom en utsatt gruppe blir ekskludert? Det demokratiske og trygge Norge som du vil leve i, vil også enhver muslim leve i. Kongen vår sa at «Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting». I Norge som er et så mangfoldig samfunn, er det derfor viktig at vi forsetter å respektere og akseptere alle. Løsningen ligger ikke i å undertrykke religionsfriheten.