Dagsavisen Ung

Fjern retten til spesialundervisning

Spesialundervisning er satt i et komplisert system ingen kan forklare hvorfor vi har.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hvis det er et område i skolepolitikken hvor vi har sviktet og mislyktes totalt, så er det i spesialundervisningen. Vi kan ikke lenger se på at systemet skal fortsette å svikte i alle ledd.

Nå er det på tide med drastiske endringer.

Den er ment for elever som ikke har utbytte av den ordinære undervisningen. Når en lærer mistenker at en elev har behov for særskilt tilrettelegging starter en omfattende utredning i PP-tjenesten som kan ende i et enkeltvedtak om spesialundervisning.

Den forenklede og korte versjonen av hvordan dette systemet fungerer krevde mange kompliserte begreper. Det er et godt bilde på et av problemene med hvordan vi gir og driver spesialundervisning. At vi har et system som bestemmer hvem som har rett på spesialundervisning, og hvem som ikke har det.

Det er også et stort problem at systemet er komplisert og inneholder mange ledd.

Ingerid Kristine Berge, sentralstyremedlem i Unge Høyre.

Med for mange ledd, mener jeg PP-tjenesten. Jeg mener selvsagt ikke at vi ikke trenger PP-tjenesten, eller at de ikke gjør en god jobb, for det gjør de. Det gir likevel ingen mening at dyktige fagfolk som jobber langt utenfor skolen skal utrede og bestemme hvilke elever som burde få enkeltvedtak om spesialundervisning og hvem som ikke burde få det.

Jeg har stor forståelse for at foreldre opplever en trygghet i å kunne vise til en rettighet dersom deres barn har behov for tilrettelegging. Problemet er bare at mellom 15 og 25 prosent av alle elever har behov for tilrettelegging, men bare rundt 8 prosent av alle elever får spesialundervisning.

Resten får ofte ikke den hjelpen de trenger.

Det finnes flere store utfordringer med spesialundervisningen. Rundt halvparten av elevene som har rett på spesialundervisning får det av en ufaglært assistent. Mange elever blir også tatt ut av klasserommet, og dermed ekskludert fra klassemiljøet de hører til i. Vi vet også at andelen som får spesialundervisning er høyest i 10. trinn. Det tyder på at vi har en «vente og se»-holdning i norsk skole, og den må vi kvitte oss med.

Hva er egentlig det store problemet vi prøver å løse?

Jo, at mange elever går gjennom flere år på skolen uten å oppleve følelsen av å få til, eller forstå noe de syntes var vanskelig. De går på skolen helt uten læringsglede. Det burde være en selvfølge at alle elever skal oppleve mestring og at læring kan gi mye glede.

Et ekspertutvalg ledet av Thomas Nordahl foreslo flere store endringer i hvordan systemet med spesialundervisning fungere. De endringene foreslår Unge Høyre at må følges opp.

Spesialundervisning kan ikke lenger være en rett forbeholdt noen. Ansatte i PP-tjenesten må inn i skolen og være en del av et støttesystem som kan settes inn så fort en elev ikke har utbytte av ordinær undervisning eller har behov for tilrettelegging. Vi må gå vekk fra tanken om at undervisning fra en spesialpedagog må være et resultat av utredning og enkeltvedtak. Ikke minst trenger vi et kompetanseløft for spesialpedagoger slik at ingen elever med behov for spesialundervisning får det av ufaglærte assistenter.

Å fjerne retten til spesialundervisning handler ikke om at frata elever spesialundervisning. Det handler tvert imot om at spesialundervisning kan ikke være en rett forbeholdt noen få. Alle som trenger hjelp fra en spesialpedagog skal få det, og den hjelpen skal settes inn raskt.

Den viktigste oppgaven i skolepolitikken er å sørge for at alle elever opplever mestring, utfordringer og et trygt og godt læringsmiljø. Spesialundervisningen bidrar ikke til dette i dag, og det er synd at ikke flere ser alvoret i det. Det er ikke lenger rom for mindre endringer. Hele systemet må endres, og da må alle tiltak vurderes.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Dagsavisen Ung