Dagsavisen Ung

Jonas, er det ikke plass til meg?

Som AUF-politiker med minoritetsbakgrunn er det skuffende å se at Arbeiderpartiet har den mest etnisk homogene regjeringen på 15 år.

Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik (t.v.) i 2018.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Da jeg var yngre, tenke jeg at det ikke var plass til sånne som meg i politikken.

Jeg så nemlig ingen kvinner med minoritetsbakgrunn i høye politiske posisjoner. I senere tid fikk jeg både Hadia Tajik og Abid Raja som forbilder. At de var statsråder, skapte et slags håp i meg. Både fordi jeg tenkte at jeg også kunne engasjere meg, og fordi det fantes noen som representerte meg som hadde erfaringer og innblikk i temaer som var viktig for meg.

Da Hadia Tajik gikk av som arbeids- og inkluderingsminister hadde jeg troen på at den nye statsråden skulle være en dyktig politiker med minoritetsbakgrunn. Vi fikk en dyktig politiker, men regjeringen har nå blitt enda mindre representativ. Det er ikke fordi vi mangler kvalifiserte politikere med minoritetsbakgrunn, men fordi vi ikke prioriterer mangfold høyt nok.

Hvorfor er det sånn?

Aima Hassan (AUF), Skuespiller, ungdomspolitiker og student.

Det er problematisk at vi i 2022 har en så lite mangfoldig regjering som nå, nettopp fordi regjeringen skal representere befolkningen. Jeg tenker også at det finnes stor verdi i å vise den yngre generasjonen at det er plass til alle i vårt politiske system.

Jeg vet jo selv hvor viktig det er å føle seg representert.

Arbeiderpartiet er kanskje det partiet med størst andel medlemmer og politikere med minoritetsbakgrunn. Men Jonas Gahr Støre har visst ikke klart å finne en eneste politiker med minoritetsbakgrunn som er kvalifisert nok. Mange unge med minoritetsbakgrunn hører ofte den unnskyldningen når de søker jobb – vi har ikke mer mangfold for det er ikke folk å ta av. Dette er ofte en dårlig skjult form for diskriminering.

Det er skuffende og se at en partileder mange trodde skulle jobbe for mangfoldet sliter med nettopp det.

Det er vanskelig å tro på at det ikke finnes nok kvalifiserte politikere med minoritetsbakgrunn Arbeiderpartiet. Hvis de faktisk ikke finnes, er det vel på tide å sette inn et godt arbeid for å utvikle dem og gi dem erfaringen de trenger. Hvis vi skal se på statssekretærene er det veldig lite mangfold der også, der har kun 1 av 35 minoritetsbakgrunn, altså 2,86 prosent. Her hadde partiet en gyllen mulighet for å rekruttere politikere med minoritetsbakgrunn, men denne muligheten kastet de bort. Tall fra SSB viser faktisk at over 18 prosent av befolkningen har minoritetsbakgrunn.

Hvorfor reflekteres ikke dette gjennom verken regjeringen eller statssekretærene?

Da høyresiden hadde makta i Norge ble regjeringen deres ofte omtalt som blendahvit. Men dagens regjering er faktisk den mest etnisk homogene regjeringen på 15 år. Når temaet om mangfold blir tatt opp sier Jonas Gahr Støre at stortingspresidenten vår har minoritetsbakgrunn. Dette er en veldig dårlig unnskyldning, arbeid med mangfold ender ikke så fort man har fått en med minoritetsbakgrunn inn. Det handler om å aktivt lete etter dyktige politikere med minoritetsbakgrunn og gi dem en sjanse, det handler om å se dem.

Som en ung voksen med minoritetsbakgrunn har jeg kjent på diskriminering på grunn av bakgrunnen min. Jeg har erfart at jeg må gi alt for å bli anerkjent og komme meg oppover i politikken. Da jeg ble politisk aktiv som 15-åring var det utrolig skummelt å gå inn i et miljø jeg ikke kjente, men etter hvert ble jeg vant til det. Men jeg har dessverre sett altfor mange dyktige unge med minoritetsbakgrunn falle ut fordi de følte seg utenfor og ikke verdsatt.

Partiet trenger flere konkrete tiltak for å utvikle og beholde de unge med minoritetsbakgrunn. For nå har dagens generasjon dessverre ikke en mangfoldig regjering de kan se opp til og bli inspirert av.

Stortinget har aldri vært så mangfoldig som det er i dag, men mangfoldsarbeidet er fortsatt ikke over. Vi trenger enda flere med minoritetsbakgrunn høyere opp. Det er for det første på tide å rekruttere og prioritere de dyktige politikerne med minoritetsbakgrunn. Det er også viktig å utvikle de som kanskje ikke har mye erfaring og gi dem en sjanse.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Dagsavisen Ung