Klimakrisen løser vi sammen

Norge og verden må kutte massivt med utslipp frem til 2030. Men hvordan skal vi klare det?

Vi i Unge Høyre mener at vi må satse mer på internasjonalt samarbeid.

Ukraina-krisen viser oss at det er elementært å være del av et fellesskap på tvers av landegrenser, så vi kan stå opp mot urettferdighet og ødeleggelser. Norge, NATO og EU sanksjonerer hardt, bidrar humanitært og sender ned forsvarsmateriell til Ukraina. Den samme internasjonale innsatsen må vi legge ned for å redde jorden og klimaet.

FNs klimapanel sin rapport viser at jorda står i umiddelbar fare dersom vi ikke setter opp tempoet i utslippskuttene. Alarmklokkene ringer høyere enn noensinne. 14. Juli i fjor la også EU-kommisjonen frem «Fit for 55», en pakke med lovforslag som skal få EU til å nå målene om minst 55 prosent utslippskutt innen 2030.

Klimapakken skal sørge for at EU når målet om å redusere netto utslipp av klimagasser med 55 prosent fra 1990 til 2030. Siden norsk klimapolitikk er tett knyttet til europeisk klimapolitikk, vil det få stor betydning for Norge hvilke endringer EU blir enige om.

[ Hvordan skal statsministeren få Ap-skuta til å gå fortere? ]

EØS-avtalen er ubestridelig og et nødvendig samarbeid for effektiv klima- og miljøpolitikk. Det beste stedet Norge kan få gjennomslag for, og både jobbe for å forplikte seg til å kutte utslipp, er i EU. For utslipp og klimakrise bryr seg ikke om landegrenser, derfor må vi ha mer internasjonalt samarbeid.

Landende i den Europeiske Union er våre nærmeste naboer, derfor vil EUs interne miljøkrav på flere områder kunne ha langt større effekt i Norge enn våre egne nasjonale tiltak. Det er derfor viktig med et omfattende klima- og miljøsamarbeid mellom EU og Norge. Da er det skremmende at det finnes partier som vil at Norge skal droppe samarbeid med EU, som Senterpartiet, SV og Rødt. Det er også ironisk at av de største selverklærte miljøpartiene er imot norsk EU-medlemskap, selv om unionen har den mest forpliktende klimaavtalen i verden.

Et av de viktigste grepene Norge har gjort er å forplikte oss til en klimaavtale med EU. Men vi burde ikke stoppe der, nå er det på tide å bli fullverdig medlem. Vi vet at store utfordringer som klimakrisen løser vi sammen som en verden, ikke som et enkelt land.

Høyre er for et norsk EU-medlemskap.

[ Leo Ajkic måtte reise fra far i Bosnia-krigen: – Jeg var så redd for at jeg aldri skulle se han igjen (+) ]

Det vil gi oss mange fordeler og mye større gjennomslagskraft og påvirkningskraft i Europeiske land. Det er ikke for mye samarbeid i verden, men for lite. Mye har endret seg siden forrige folkeavstemning for snart 28 år siden, og nå mener vi at tiden er inne for å løfte debatten på nytt.

Norge er opptatt av å være et internasjonalt orientert land, men har valgt å stå utenfor et av verdens viktigste og mest vellykkede samarbeid. EU betaler halvparten av FNs budsjett og er verdens største bistandsgiver. En bedre verden krever langsiktig tenkning og at flest mulig land arbeider hardt sammen. Norge kan ikke skape en bedre verden alene, men i Europa har vi en ekte sjanse til å utgjøre en forskjell.

Fremtidens generasjoner kommer til å leve, studere og jobbe utover de etablerte landegrensene. Unge Høyre og Europeisk Ungdom ser optimistisk på fremtiden, men da er vi avhengige av å alliere oss med andre. Hvorfor bare legge inn en innsats på hjemmebanen, når Norge kan bli med å senke hele Europas utslipp? Vi kan enten forbli på sidelinjen, eller vi kan bli med på dugnaden.

Alle som er for en mer globalisert verden må også se behovet for felles ordninger, krav og regler for klimagassutslipp og miljøkrav. Vi trenger internasjonalt samarbeid, og et EU-medlemskap, for å oppnå utslippsmålene politikerne setter.