Populistisk føleri

Av Anders-Oliver Juvodden, privatist og fritenker. Tidl. kommunestyrerepr. og stortingskandidat for Høyre

For å slippe gjennom nåløyet på en rekke studier har karakterkravet nå blitt så høyt at mange, og særlig gutter har måttet ta opp fag som privatister før de kan begynne på det studiet de ønsker. I 2021 rapporterte UDIR at 48.000 hadde meldt seg opp til privatisteksamen i videregående fag, som de selv betalte for.

Det er 8000 flere enn i 2020. Slik har det norske opptakssystemet fått lov til å utvikle seg gjennom mange år. Dette er etter min mening, samfunnsøkonomisk sløseri. Avlysning av nok en eksamensperiode vil forsterke problemet og forskjellene for å komme inn på høyere utdanning. Privatister må ta eksamen uansett og skal konkurrere med videregåendeelever som slipper.

Pandemien har bydd på utfordringer for lærere, elever og studenter.

Jeg har stor medfølelse for dem som har hatt digital undervisning. Undertegnede er enig i at undervisningsformen ikke er ideell. Det betyr ikke at kvaliteten på undervisningen har vært så dårlig at eksamen ikke kan gjennomføres. Selv gjennomførte jeg for kort tid siden både muntlig og skriftlig eksamen i helårsfag etter 11 uker med undervisning.

[ Renate Reinsve: – Å lese «Oscar» sammen med navnet mitt? Helt, helt sykt (+) ]

I VG kunne man 9. februar lese følgende fra leder i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Hege Bae Nyholt (R): Vi mener eksamen må avlyses fordi det har vært en ulik skolehverdag for elever rundt om i landet. Dette fremstår som venstrepopulistisk føleri og stakkarsliggjøring.

Utdanningskomiteens leder kommer med påstander som hun ikke kan vinterfø. Kvaliteten på undervisning har alltid vært variabel «rundt om i landet». Dette er ikke en problemstilling som oppstod under pandemien.

Nå virker det som en unnskyldning for å avlyse eksamen.

Sentralstyremedlem i lektorlaget og lektor Liv Cathrine Krogh forsvarte eksamen i Dagsavisen dagen før. Sistnevntes debattinnlegg bør være obligatorisk lesning for dem som fortsatt er kritisk til gjennomføring av eksamen.

Krogh skriver blant annet:

Mens akademia river seg i håret over at studentene tyter inn med stadig bedre karakterer og mindre studieforberedt enn noensinne, har Utdanningsdirektoratet hostet opp ei lita risikoanalyse som har vurdert en eneste ting. Avlysning eller ikke. Ikke kriterier for fritak eller mulighet for gjennomføring for alle, men valgfritt for elevene om de tar resultatet på vitnemålet, eller noe annet lurt.

[ Hvor var dere mens undervisningen pågikk? ]

Den videregående opplæringen skal være studieforberedende.

Studieforberedelsen ligger blant annet i å gjennomføre og erfare eksamen.

Eksamen ble altså avlyst i år igjen. Det kan virke som om regjeringen trengte en gladsak etter en krevende vinter med utfordringer på løpende bånd. Økningen av privatiser mellom 2020 og 2021 tilsier at det i år kan bli opp mot 60 000 vanlige folk, som MÅ ta eksamen og som kun blir målt på det.

En av konsekvensene er blant annet at privatister og personer som av ulike årsaker har valgt å studere senere, risikerer å ikke komme inn på høyere utdanning –her konkurreres det på marginer.

Det er smått utrolig at regjeringen mener at elever på videregående har godt nok grunnlag til å få standpunkt. Hvis undervisningskvaliteten gjennomgående har vært så svak at eksamen må avlyses, kan det vel heller ikke være forsvarlig å sette standpunktkarakterer? Samme pensum – to forskjellige vurderingsmetoder.

Det er og blir god dag mann økseskaft. Paradoksalt nok er det forsvarlig å la privatistene ta eksamen. Hva mener UDIR om denne gruppen?

Klarer du standpunkt, klarer du eksamen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen