Sorry Norge, fårikålen er dritkjedelig

For noen uker siden skrev debattredaktør i Avisa Oslo, Ahmed Fawad Ashraf, om hvordan fårikålen er «grå, uinspirert og lukter dårlig». Reaksjonene var voldsomme – og mange av dem rasistiske.

«Nye landsmenn er pjuuuuk», «kålhue», «ta deg en kebab og hold kjeft».

Hvis man skulle tro på kommentarfeltet, var det Ashrafs utseende som gjorde ham ute av stand til å kunne kritisere den norske nasjonalretten. Men vet du hva som er like typisk norsk som fårikål? Å tviholde på tradisjoner bare fordi de tilsynelatende er norske.

Okei. Men om du på død og liv skal tviholde på patriotismen, gjør det uten å være rasist.

[ Ingen har lyst å tilbringe tid på en plass som minner om en 60-talls Hollywood-produksjon om Moskva ]

En av de som kommenterte under Ashrafs debattinnlegg påsto da avisa ringte han at «Islam er en trussel for Norge. Det er bevisst fra deres side å endre mest mulig av våre tradisjoner». Det høres dummere og dummere ut for hver gang jeg leser det.

Hvis jeg hadde som mål å rive ned alle norske tradisjoner ville fårikål-tradisjonen sannsynligvis vært den siste jeg begikk meg ut på. Jeg hadde nok begynt med julegudstjenester i grunnskolen og det absurde faktum at vi synger for maten.

Nei da. Jo da.

[ De brune, slemme og primitive ]

Tro det eller ei, men de fleste mennesker er i utgangspunktet utstyrt med smaksløker og et par øyne. Med disse sansene kan alle, uavhengig av bakgrunn og religion, se og smake seg til om fårikål er kjedelig eller ei. Det er ikke islam som prøver å rive ned norsk matkultur, det er folks smaksløker. Hvem skulle trodd?

Hadde noen foreslått å bytte ut kanel med grillkrydder på julens risengrynsgrøt hadde folk falt av stolene sine i raseri - men verken grøt eller kanel er norsk, folkens. Grøten oppsto i Midtøsten, og kanelen er fra Sri Lanka.

Romerne var de første i Europa som spiste risengrynsgrøt, den gang kokt på geitemelk. Det var sikkert skepsis da vi begynte med kumelk og kanel istedenfor – men noen prøvde det åpenbart før de tok til datidens kommentarfelt for å klage.

Det samme gjelder for fårikålen. Ut ifra hva jeg har forstått er retten sannsynligvis fra Danmark, og inneholdt egentlig gås istedenfor fårekjøtt.

Men så ble fårekjøtt lettere tilgjengelig. Og ser man det, folk overlevde også dette!

Ashraf foreslo å tilsette chili, buljong og hvitløk i den ellers så grå fårikålen. Heldigvis er det ingen som (for øyeblikket i hvert fall) har planer om å få disse ingrediensene innfelt i lovverket. Så alle hvite menn over 50 står fortsatt fritt til å koke 10 liter grått og invitere til selskap om det er det de ønsker – eller rettere sagt, konene deres. Når man bruker så mye tid i kommentarfeltet på Facebook må noen andre stå for matlagingen.

På samme måte som at «pizza» ikke refererer til én type pizza, burde ikke fårikål heller bare lages på én måte om den skal fortsette å ha en plass på menyen. Fårekjøtt og kål er som pizzaens bunn og tomatsaus – så får man finne ut resten av ingrediensene selv.

[ Camara Lundestad Joof ble slått fordi hun gikk med bunad på 17. mai ]

Jeg er på ingen måte egentlig kvalifisert til å komme med disse kommentarene – jeg er verken spesielt opptatt av fårikål, eller en veldig god kokk. Men én ting er sikkert, hadde Ashraf laget fårikål til meg, hadde jeg takket ja – for sorry Norge, jeg er helt enig, fårikålen er dritkjedelig.

Forresten, hvem er det som bestemmer hva nasjonalretten i Norge er? På en vanlig dag ville jeg stemt på taco, eller æljhakk, eller kanskje risotto. Ring meg natt til lørdag så er svaret kanskje «wiener for en tier» eller «to stykk cheeseburger med fries, takk».

Til syvende og sist tror jeg norsk kultur overlever dette også, jeg.

Er mer bekymra for det kommentarfeltet.