Dagsavisen Ung

Nå er det oss

Den yngre generasjonen får mer makt. Det er skummelt for konservative klimaskeptikere, men nødvendig for demokratiet.

Ungdommer klimastreiker utenfor Stortinget i 2019.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den politiske avstanden mellom unge og eldre er større i dag enn den har vært de siste 20 årene.

Vi er mer politisk aktive og vi gir blaffen i hva foreldrene våre stemmer. Inter­nasjonale saker som klimakamp og Black Lives Matter-bevegelsen bidrar til å gjøre oss mer engasjert i samfunnet, og det forventes en høyere valgdeltakelse blant unge i år, enn ved tidligere valg.

Det vil i så fall være en historisk og riktig utvikling.

Unge mellom atten og midten av tjueårene er den gruppen av befolkningen med lavest valgdeltakelse. Den generelle og stabile trenden er at valgdeltakelsen er relativt høy for 18-åringer, før den faller fram til midten av 20-årene og deretter stiger jevnt og trutt opp mot 70-årene.

Kristian Krystad, medlem av Ungt Initiativ.

Over tid kan dette bidra til at saker som er viktige for min generasjon blir nedprioritert. Jeg tror for eksempel at økt valgdeltakelse blant unge kan være med på å sette skeives rettigheter, rasisme og psykisk helse høyere på agendaen. Viktigst av alt vil en jevnere valgdeltakelse være gode nyheter for demokratiet.

Det har vært en spesiell valgkamp, mye preget av FNs klimarapport som slår «kode rød» for kloden.

Samtidig som unge har tatt til orde for mer klimahandling, har kommentarfeltene eksplodert av sinte voksne som er uenige med rapporten. For noen uker siden måtte TV2 fjerne en sak med klimaaktivist Penelope Lea (17), fordi hetsen i kommentarfeltet var for ekstrem.

Kommentarer som «hjernevasket», «bortskjemt» og «drittunge» er utvilsomt med på å gjøre det vanskeligere for unge å uttale seg i offentligheten. Desto viktigere er det at vi som er unge fortsetter å ta plass.

Vi har en viktig rolle i det norske samfunnet. Vi tør mer enn de som er eldre og ser verden med nye øyne. Politikken som bestemmes i dag får dessuten konsekvenser vi må forholde oss til i mange tiår fremover.

Det dummeste du gjør er å ikke stemme.

Som ung voksen har du mye å finne ut av, store valg i møte med studier, jobb og livet generelt. For flere av mine venner kjennes det umulig å finne riktig parti å stemme på midt oppi alt det andre som skjer og midt oppi alt som skjer i verden.

Jeg mener vi må bli flinkere til å snakke med hverandre om valgdatoen som nærmer seg. Hvis vi alle kan bli enige om at det er lurt å stemme, er dét i seg selv viktigere enn at vi alle stemmer på det samme partiet.

Jeg oppfordrer deg som er ung til å ta en valgomat, lese programmene til partiene det står mellom og ikke minst ta med deg en venn til valglokalet. Vi trenger en kollektiv valgmobilisering slik at flest mulig husker å bruke stemmen sin.

Klimakrisen har tvunget oss unge til å ta et oppgjør med en generasjon som ikke lytter.

Antirasisme og feiring av skeiv kjærlighet blir stadig mer høylytt. «Unge meninger» har fått innflytelse på tvers av generasjoner og partiene er nødt til å forholde seg mer til oss enn tidligere. Skolestreikerne har allerede oppnådd et av kravene sine på Stortinget, målet om 55 prosent utslippskutt. I år har vi fått definere store deler av valgkampen.

Det er ikke så rart at vi gjør noen voksne sinte og redde. Det betyr at vi gjør noe riktig.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen