Dagsavisen Ung

Jordbærstrategien holder ikke

Hvordan få unge ut i jobb? Forutsigbarhet og færre reguleringer.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er rekordmange som vil ha sommerjobb i år. Men pandemien har ført til tøffe tider for en rekke bedrifter og virksomheter, og mange har ikke overskuddet til å ansette vikarer. Heldigvis har Frp planen klar for at flere unge skal få sommerjobb.

Mens regjeringen og Arbeiderpartiet vil løse det ved å få et fåtall unge på jordbæråkeren, ser Frp at arbeidsledigheten i det lange løp kun kan løses med forutsigbare og økonomisk bærekraftige jobber.

Koronarestriksjonene har ført til tøffe tider for en rekke bedrifter og virksomheter, og mange sjefer er derfor forsiktige med å ansette vikarer nå. Men interessen blant unge for å tjene egne penger på sommerjobb er ikke blitt mindre.

Finn.no er sommerjobb det mest brukte søkeordet de siste månedene, ifølge Finns informasjonsavdeling. I mars og april i fjor var det 40717 søk etter sommerjobber, mens i år er det tilsvarende tallet 71062. Altså en oppgang på hele 75 prosent på søk etter sommerjobber. Nav merker også stor pågang fra unge som ønsker seg jobb, kan NRK melde.

Frp ser ikke bare mangelen på sommerjobber som et problem, men også den generelt store arbeidsledigheten blant ungdom.

Vi tror ikke 40 millioner til en støtteordning for å sende ungdom i jordbæråkeren i sommer alene er løsningen på problemet. Det er først og fremst kjeppene i hjulene, som reguleringer og avgifter, som må vekk.

Arbeidsgiveravgiften er en stor hindring for å ansette noen i utgangspunktet. Avgiften rammer fylkene ulikt, og gjør det spesielt vanskeligere for bedriftene i Oslo å ansette nye lærlinger. Det er tverrpolitisk enighet om at vi trenger flere i jobb, og da er det motstridende at vi gjør det så vanskelig for bedrifter å ta dem imot.

Arbeidsgiveravgiften er et paradoks uten like. Den ble opprinnelig innført for å dekke statlige poster som eksempelvis folketrygden og pensjon. Men det som det faktisk resulterer til i praksis er at avgiften gjør det vanskeligere for folk å betale inntektsskatten deres.

Det er svært logisk, for når noen heller må få ytelser via Nav fremfor å betale inntektsskatt ved jobb, så sier det seg selv at det er svært uheldig for både potensiell arbeidstaker og statskassen. Personlig har jeg stor forståelse for hvorfor den ble innført, men her er det praksisen med et overskudd av arbeidssøkere og underskudd av jobber som må gjøres noe med.

Frp vil at restauranter, utesteder og barer skal få bestemme skjenketiden selv. Flere steder vil kunne holde åpent lenger, som betyr flere potensielle jobber for unge. I fjor sommer var de fleste utesteder åpent, og her har vi mange jobber til ungdom å tjene.

Klokka burde ikke kunne hindre salg av lovlige varer i Norge. Frp vil tillatte salg av alkohol i hele butikkenes åpningstid. Dette vil medføre økte inntekter, som igjen vil kunne gi flere ansettelser over alle landets matbutikker og dagligvare.

Dette, sett sammen med avgiftskutt på dagligvarer, vil ta tilbake jobbene fra handelslekkasjen til Sverige og gi dem til norsk ungdom og andre med en relativt ren CV. Vi mener det er bedre å gi folk billigere varer og flere unge jobb enn at nordmenn skal sponse den svenske staten.

Å opprette et enkeltpersonforetak er ofte den enkleste måten å starte en bedrift på. Men i dag er hovedregelen at ungdom under 18 år ikke har anledning til å starte enkeltpersonforetak, med mindre man søker statsforvalteren med tillatelse av verge. 102 videregående skoler har valgfaget «entreprenørskap og bedriftsutvikling» som gjør det mulig for elevene å starte egen elevbedrift, der læreren har ansvaret. Som en del av opplæringen må alle elev- og ungdomsbedriftene avvikles når skoleåret er over, selv om elevene ikke vil. Frp reagerer på at man vraker et slikt potensiale for gode ideer.

Ungdom med store drømmer som er villig til å jobbe hardt for å nå dem, fortjener selvsagt muligheten til det. Ungdom som ikke får seg sommerjobb andre steder bør selvsagt få kunne starte opp et eget prosjekt som et alternativ.

Frp og FpU sier ja til flere sommerjobber til ungdom. Politikken som bidrar til dette målet, er vi en forkjemper for. Om det gjelder skrote byråkratiserende lover som er i veien, eller avgifter som jobber mot dere, kjemper vi deres sak.

Jordbærstrategien til regjeringen og Arbeiderpartiet er langt fra ambisiøs nok til å løse dette problemet. Svaret på arbeidsledigheten blant spesielt unge er en langt mer økonomisk bærekraftig politikk enn å kaste skattepenger etter jordbærplukking.

Mer fra: Dagsavisen Ung