Kjære foreldre, ta praten med barnet ditt!

Alma kom på 3.plass i Dagsavisen Ung sin skrivekonkurranse, «Hva holder deg våken om natten?» Dette er hennes bidrag.

Det burde ikke være hverdagslig for ungdom å få «hore», «jævla feminist» eller «homo» slengt etter seg. Og det er ikke de som får slike kommentarer sitt ansvar å la ordene prelle av.

Så hvorfor blir det akseptert?

«Det er bare sånn ungdom kommuniserer» er det noen som sier. Men hvis det er tilfelle, burde alle de som har en ungdom i huset ta en alvorsprat om hvordan man snakker til andre.

[ Å bli kalt stygge ting er noe veldig mange jenter opplever ]

Kanskje har du ikke hørt barnet ditt snakke sånn før, eller kanskje du har sagt ifra. Men har du tenkt på at én samtale om språkbruk ikke gjør at alt er bra?

For hva hjelper den ene samtalen hvis ditt barn daglig blir eksponert for den typen språkbruk uten konsekvenser?

Det at vi som unge i dagens samfunn har blitt vant til å få slike kommentarer slengt etter oss i dagliglivet, er helt fryktelig. Hvorfor er det akseptert? «Ja, men det er jo bare tull». Men hvorfor er dette tull?

Hvorfor er det greit å tulle med slikt?

Det begynner i ung alder. Å være frekk eller slem blir ofte bortforklart med «han er bare forelsket i deg», eller «hun mente det sikkert ikke». Men dette er ikke nok. Vi må lære barn fra en tidlig alder hvordan man skal oppføre seg. Det er ikke bare en forelskelse, det er dårlig oppførsel, som utvikler seg.

Preller ordene av? Kanskje for noen, men ikke alle.

[ Hvis du visste svaret, skulle du liksom bare holde kjeft ]

Tenk på det slik: Hver dag våkner vi opp og tar på oss en kappe. Dette er kappen som beskytter oss mot negativitet. Noen med mange venner og som er trygg i seg selv og andre – de har kanskje en vanntett en. En som ikke har like mange, har en vann-avstøtende kappe. Det går fint med litt vann, men kommer det regn blir man fortsatt våt. Så er det de som er så uheldige å ha en vindkappe.

Vindkappen tar ikke imot vann særlig godt. Den absorberer vannet, og man blir bløtere å kaldere gjennom dagen. Så kommer man hjem, og man må henge kappen sin til tørk. Da drypper alle kommentarene ut og ned på gulvet.

[ De påpeker skrivefeil oftere enn andre: - Eldre menn tar det som en større selvfølge at deres stemme er viktig ]

Samler seg i en dam som man må tørke opp, og man må se og føle på alle vanndråpene en gang til. Så kommer det merkeligste. De som tar på seg en vindkappe på morgenen, er ofte de som er flinkest til å late som de er sterke og har det fint.

Så den kommentaren ditt barn slengte, som hen tenkte ville prelle av som vann på en regnjakke, den ble en del av mange. Den kommentaren ble en del av dammen på gulvet. Det kan være ditt barn jeg snakker om. Ta praten, nå!

Andre pallplasseringer:

[ 1.plass: Hver natt tenker jeg på hvordan de ser på meg, hva de tenker om meg og det de sier til meg ]

[ 2.plass: Det er ikke lenger monstre som holder meg våken om natten ]