Debatt

Ulike mennesker – ulik behandling

Ulike mennesker med psykiske lidelser trenger ulik behandling.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Derfor har vi laget pakkeforløp for psykisk helse der pasient og behandler bestemmer hvordan behandlingen skal være.

I Dagsavisen 14. september skriver Jonas Dybdahl i AUF at pakkeforløp for psykisk helse innebærer at alle pasienter med samme psykiske lidelse skal få samme behandling.

Det stemmer ikke.

Pakkeforløpene innebærer at pasienten får vite hva som skjer, når det skal skje og hvem som skal gjøre det. Pasienten vil få en egen koordinator, som skal være hans eller hennes kontaktperson. Koordinatoren skal sørge for at pasienten unngår unødvendig venting og at det blir kontinuitet i behandlingen.

Verken behandling eller behandlingslengde skal standardiseres. Behandlingen skal tilpasses den enkeltes behov. Pasienten skal ha medvirkning i alle avgjørelser om sin egen behandling og oppfølging. Det er jo den som er syk som er ekspert på eget liv. Mer involvering av pasienten vil gi bedre behandling.

Vi har tidligere innført pakkeforløp for kreft med svært gode resultater. Det har ført til at mange kreftpasienter har opplevd mer forutsigbarhet og trygghet – i tillegg til raskere behandling. Dybdahl skriver at behandling av kreft og behandling av psykiske lidelser slett ikke er det samme. Det er jeg enig i. Men pasientenes behov kan sammenlignes. De aller fleste som venter på utredning og behandling – enten symptomene tyder på kreft eller depresjon – opplever utrygghet og usikkerhet. De aller fleste vil oppleve at det blir lettere å leve i ventetiden om de får vite hva som skal skje, når det skal skje og hvem som har ansvaret.

Dybdahl trekker fram dårlige erfaringer med danske pakkeforløp for psykisk helse. Men det norske pakkeforløpene er annerledes enn de danske. Vi har utviklet mer generelle pakkeforløp, der utgangspunktet er at behandlingen skal tilpasses hver enkelt pasient. Slik er det ikke i Danmark.

Vi tar psykiske problemer hos unge på stort alvor. Det er derfor vi har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten hvert eneste år og sørget for flere hundre nye psykologer i kommunene. Vi sørger også for at psykisk helse kommer på timeplanen i skolene fra 2020.

Mer fra: Debatt