Noen kristne leser de hellige skrifter som Guds ord. Alt - eller i hvert fall det meste - gjelder for oss som lever i dag. Men mange av oss er lært opp til å lese Bibelen på en annen måte. Det er noe som er sentralt, annet er mer sekundært som ikke gjelder for oss men for dem det ble skrevet til for snart 2000 år siden. Både kristne og muslimer må etter min mening tilpasse seg den tiden de lever i. Gjør de ikke det, vil det lett oppstå konflikter, noe vi har merket mye til de siste årene. Mange muslimer har problemer med å tilpasse seg de europeiske demokratier. Og mange kristne opplever at samfunnet fjerner seg fra deres barnetro der Bibelen ga svar på ikke alt, så i hvert fall det meste her i livet! Men Bibelen er ingen kokebok som gir oss oppskrift på hvordan alle problemer skal løses. Og det er vel ingen i dag som vil gjøre ord i Det gamle testamentet til sine der personer med samme kjønn som har sex, trues med dødsstraff.
Men mange av oss leser Bibelen på en annen måte. Det er noe som er sentralt, annet er mer sekundært som ikke gjelder for oss men for dem det ble skrevet til for snart 2000 år siden.
I følge Ibsens dr. Stockmann i en Folkefiende lever en normal bygget sannhet i 17-20, i høyden 20 år. Hva da med de ”evige sannheter” den universelle kirke står for. Er de fremdeles like sanne? For det har jo etter hvert blitt flere sannheter, også i Den norske. Men når noe er sant, må vel noe være galt? De som har orket å følge noe med i den kirkelige debatt fra sidelinjen har sikkert merket seg at kirken alltid har et testspørsmål som stilles for å verne om ”den rette læren.”
Den norske kirke som de fleste av oss tilhører har i stor grad evnen til å tilpasse seg tiden vi lever i. Noen av de mest bibeltro og medlemmer i Human- etisk forbund mener det får være grenser for å tilpasse seg en ny tid. De som er interessert i temaet oppfordres til å gå gjennom gamle bispeprotokoller: Her kommer det tydelig frem hva biskopene har ment gjennom tidene. Og det er interessant lesning som viser at biskopene i dag ikke mener det samme som de gjorde for en del år tilbake. Og godt er det! For tidene forandrer seg og også Bibelens ”klare” ord blir mindre klare i møtet med en ny virkelighet. Det er som med biskopene som for oss andre, vi forandrer mening i løpet av livet. Hadde vi ikke gjort det, hadde vi ikke fulgt med i utviklingen.
Gjennom hele kirkens historie har det vært splittelser. Det kan selvsagt også skje i Den norske kirke som har døren høy og porten vid..
Men – og det er aktuelt i dagens debatt om kirkens identitet - i hvor stor grad må den kristne tro bygge på et bestemt bibelsyn? Hvor ”bibeltro” må et kirkemedlem i Den norske kirke være? Det vil alltid være medkristne som ikke aksepterer at det finnes ulike bibelsyn i folkekirken. Men en kirke som ikke kan leve med ulike (bibel)syn, spenninger og uenighet, er ingen sann og levende kirke!