Ukebladenes alternative fakta

Bloggerne har fått sitt etiske regelverk. Nå må vi se på ukebladene som sprer frykt og forvirring rundt vanlig mat.

Er melk løsningen? spør ansvarlig redaktør Aud Dalsegg retorisk i forrige ukes utgave av bladet Allers. Utgaven har satt osteoporose, eller beinskjørhet, på agendaen, både på lederplass og i en artikkel inne i bladet.

Temaet er i utgangspunktet både viktig og interessant. Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål når det gjelder den høye forekomsten av beinskjørhet i Norge. Faktorer som genetikk, alkoholinntak, røyking, kroppsvekt, kosthold og fysisk aktivitet spiller inn på risikoen for å utvikle beinskjørhet. Selv om genene våre påvirker denne risikoen, kan en sunn livsstil virke forebyggende. Det har vi alle godt av å bli minnet om fra tid til annen.

De fleste kvalifiserte fagfolk er altså enige om at for å forebygge beinskjørhet er fysisk aktivitet og helt vanlig sunn og variert mat bra nok. Problemet er bare at i stedet for å opplyse og trygge leserne på dette, velger Allers å vinkle på spekulative og alternative teorier. Dette temaet er for alvorlig til at skremselspropaganda fra Allers overfor tusenvis av kvinner får stå uimotsagt.

I lederen henviser ansvarlig redaktør til den omdiskuterte svenske studien publisert av blant andre Karl Michaelsson i 2014. Studien viste en statistisk sammenheng mellom voksne kvinners inntak av melk og økt risiko for å dø, og økt sannsynlighet for beinbrudd. Denne studien trekkes også fram i artikkelen inne i bladet. At studien møtte kritikk fra flere hold nevnes ikke. Ei heller at det etter 2014 har kommet store oppsummeringsartikler som viser noe annet. I stedet for å opplyse om ulike sider av saken trekkes heller den banale og ulogiske slutningen: «Kanskje er det slik at melk passer bedre for kalver enn for mennesker?».

På lederplass fortsetter den unyanserte skepsisen: «Jeg blir på vegne av norske kvinner oppgitt over rådene de får hos fastlegen – som skriver ut resepter på sterke kalsiumtilskudd. Særlig om disse viser seg å kunne gjøre mer skade enn nytte. Det kan være lurt å være litt kritisk til vedtatte sannheter». Kan det virkelig stemme at ansvarlig redaktør i Allers oppfordrer til ikke å lytte til kvalifiserte råd fra fastlegene, men heller tro på myter og alternative synspunkter? Vel, på vegne av norske kvinner er vi oppgitte over spekulativ synsing på lederplass.

Ifølge tall fra Medie-Norge når Allers ut til rundt 200.000 lesere ukentlig. Over 80 prosent av leserne er kvinner. Det er på tide å ta et oppgjør med disse bladenes alternative tilnærming til fakta. Allers er nemlig verken spesielt redelige eller nevneverdig oppdaterte i sin omtale av beinskjørhet eller kalsium.

Rådet om å innta tilstrekkelig vitamin D og kalsium gjennom kostholdet for å styrke skjelettet og for å forebygge osteoporotiske brudd er bunnsolid. Den amerikanske osteoporoseforeningen, National Osteoporosis Foundation (NOF), har vurdert hele kunnskapsgrunnlaget på risikofaktorer for osteoporose, og gradert bevisgrunnlaget. De har konkludert med at det er sterk dokumentasjon for at kalsium og fysisk aktivitet reduserer risiko for osteoporose (karakter A), og at det også er god dokumentasjon for at vitamin D og inntak av meieriprodukter reduserer risikoen (karakter B).

Dette er i tråd med kostrådene fra Helsedirektoratet. For å bidra til å sikre anbefalt inntak av kalsium anbefaler Helsedirektoratet et daglig inntak av magre meieriprodukter. Med det menes tre porsjoner. Det kan for eksempel være et glass melk, en brødskive med gulost og et beger yoghurt. Overkommelig for de fleste i løpet av en dag. Anbefalingen står i stor kontrast til ingressen i Allers som sår tvil om det er lurt «å pøse på med melk». Her bedriver Allers åpenbar stråmannsargumentasjon. Det finnes selvfølgelig andre kilder til kalsium i kostholdet vårt. Det forandrer likevel ikke det faktum at for de fleste er melk og meieriprodukter en enkel, tilgjengelig og ikke minst billig måte å bidra til å sikre inntaket av kalsium og andre næringsstoffer i et ellers sunt og variert kosthold.

Nylig kom endelig Medietilsynet og Forbrukertilsynet med en skisse til etiske retningslinjer for influensere etter oppdrag fra barne- og likestillingsministeren. Et viktig punkt i retningslinjene er at influensere ikke skal spre uriktige eller udokumenterte påstander om kropp og helse, og at spesifikke anbefalinger skal overlates til fagfolk. Hvorfor skal vi godta at magasinene får fortsette å selge blader med et helseopplysningsalibi, mens de egentlig leker som de vil med alternative fakta?

Vi oppfordrer Allers til å kommunisere helsemyndighetenes kostråd. Det er ikke så vanskelig. Spis variert, ikke for mye og beveg deg. Og framfor alt: Vanlig mat er bra nok!