Debatt

Ufrivillig barnløs? Henda i været!

Politietaten avgjør om du kan få barn.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Regjeringspartiene er enige om å endre bioteknologiloven på 23 punkter, skriver Dagsavisen 20. mars. Særlig ett punkt er det grunn til å steile over. Nå skal politietaten avgjøre om du kan få barn.

Tidligere denne måneden bestemte regjeringen seg for at søkere til assistert befruktning utgjør en så stor fare for fremtidige barn at samfunnet må avkreve en politiattest, en «barneomsorgsattest», før adgang til medisinsk behandling kan gis. Hvorvidt noen har rådført seg med politiets avdeling for ressursfordeling i denne saken er uvisst.

Ikke overraskende har pasientorganisasjonen Ønskebarn tidligere uttrykt sterk misnøye med forslaget. Organisasjonen mener at krav om politiattest representerer en unødvendig mistenkeliggjøring av en hel pasientgruppe.

Bioteknologirådet legger på sin side vekt på viktigheten av å «hindre voldelige og pedofile foreldre», og går dermed langt i å så tvil om ufrivillig barnløses motiver for å få barn. Rådets leder, Kristin Halvorsen, uttalte i 2018 at «samfunnet ikke skal yte full service til noen som kanskje ikke burde få barn». Som i et ekko understreker helsepolitisk talskvinne i Frp, Åshild Bruun-Gundersen, til Dagsavisen 20. mars den tvingende nødvendigheten av å stille «tydelige krav til de som skal få offentlig hjelp».

Å skyte spurv med kanon

Som forskere på feltet stiller vi oss uforstående til argumentasjonen bak den foreslåtte lovendringen. Det finnes ikke vitenskapelig (eller moralsk) belegg for å hevde at overgripere benytter seg av assistert befruktning for å produsere ofre for misbruk. Det foreligger heller ingen forskning på at antall overgripere statistisk sett er høyere blant foreldre gjennom assistert befruktning enn andre foreldregrupper. Snarere tvert imot. Det finnes historisk og samtidig belegg for å hevde at ufrivillig barnløse utmerker seg som en særlig motivert gruppe mennesker. Man tør her minne om at assistert befruktning ikke er en spesielt lettvint løsning på et uoppfylt barneønske.

– For 99 prosent av parene er ikke dette aktuelt, uttalte Torolf Holst-Larsen i Bioteknologirådet tilbake i 2014, og anslo at antallet tilfeller hvor leger er i tvil om pasientenes egnethet som foreldre ligger rundt tre–fire tilfeller i året. I 2019 er denne situasjonen uendret. I lys av dette ser forslaget om å innføre politiattest for søkere til assistert befruktning ut som en øvelse i å skyte spurv med kanon.

Samarbeid fremfor attest

Man kan spørre seg hva formålet med et slikt forslag er? Er det å hjelpe legene i vanskelige beslutninger? For det er riktig at leger har etterlyst klarere retningslinjer for utøvelse av skjønn i tilfeller hvor de er i tvil om søkere til assistert befruktning vil egne seg som foreldre. I dag kan fertilitetsklinikker be andre instanser, så som kolleger, barnevern eller sosialkontor, om informasjon om enkeltpasienter – og de gjør det. Men de får sjelden den informasjonen eller de uttalelsene de etterspør. Dette skyldes hovedsakelig mangel på kapasitet og tydelige retningslinjer.

Det er altså her utfordringen ligger. Vil en attest løse dette problemet? En styrking av ressursene i samarbeidet mellom institusjonene synes å være en langt bedre løsning for å hindre uegnede foreldre i å få hjelp til å få barn, enn å sette en hel pasientgruppe under lupen.

Ufrivillig barnløshet er en sykdom

I Norge behandler vi ufrivillig barnløshet som en sykdom som, på linje med andre sykdommer, utløser adgang til offentlig helsehjelp. For de fleste pasientene handler dette om å motta medisinsk behandling for sykdom, eller for en skadet kroppsfunksjon, for eksempel forstyrrelser i eggløsning, skader i egglederne, endometriose eller redusert sædkvalitet. Det finnes ingen annen medisinsk diagnose i Norge hvor pasienter må vise politiattest for å få behandling.

Det er naturligvis et selvstendig poeng at samfunnet ikke skal å «hjelpe pedofile» med å få barn. Samtidig er det grunn til å stille spørsmålstegn ved hvor mye kontroll som skal utøves over en definert gruppe mennesker. Mange vil oppleve det som paternalistisk og stigmatiserende at ufrivillig barnløse skal være den eneste gruppen i Norge som skal avkreves politiattest for å kunne få egne biologiske barn.

Som samfunn er det vårt felles mål å hindre at barn vokser opp i familier hvor de ikke har det bra. Da bør innsatsen rettes mot allerede eksisterende barn og bedre samarbeid med dertil aktuelle institusjoner. Å mistenkeliggjøre en hel pasientgruppe gjennom å fremstille ufødte barn som potensielle overgrepsofre er ikke veien å gå. Tilfeller der det foreligger tvil om omsorgsevnen blant søkere til assistert befruktning bør løses gjennom tydeligere retningslinjer og økt samarbeid mellom instanser. Dagens forslag er en falsk forsikring som ikke er egnet til annet enn å legge sten til byrden for en allerede sårbar pasientgruppe.

Mer fra: Debatt