VÅTE KONSEKVENSER: Flom og ekstrem nedbør er noen av konsekvensene av større klimaendringer. Det igjen kan føre til økt ulikhet også innad i land. FOTO: SCOTT HEPPEL/NTB SCANPIX

Ufrihetens regn

Glem innvandring. Det er biff, bil og Boeing som for alvor vil øke ulikhetene framover.

5,3 milliarder, eller med andre ord: 7 av 10 av alle mennesker på jorda. Så mange bor nå i et land der forskjellene har økt de siste årene. Kanskje ikke så rart at sosial ulikhet seiler opp som 2017s buzzord, blant alt fra forskere og verdensledere til Erna og Jonas her hjemme.

Men selv om folk flest enes om at økende ulikheter er et problem, skaper årsakene verre hodebry. Mens norske politikere krangler om det er skattefritak eller innvandring som skal ta skylda for at forskjellene mellom fattig og rik øker, rettes bevisbyrden i andre land mot enten korrupsjon eller politisk lobbyvirksomhet. Alle har nok litt rett: Det er mange årsaker til sosial ulikhet. Men dessverre er det enda mørkere skyer som lurer i horisonten, for alle som frykter økende ulikheter.

I forrige uke publiserte forskere fra det anerkjente amerikanske universitetet Berkeley funn fra en fersk studie, som regnes som unik i sitt slag. Forskerne har puttet flere tiår med klimadata inn i kompliserte modelleringssystemer. Så har de regnet fram hvordan klimaendringene vil påvirke økonomien. Og hvem som vil tape på det.

Konklusjonen varsler dobbel katastrofe for dem som allerede har minst. Vi vet allerede at tørke, flom og ekstremvær rammer de fattigste hardest – spesielt i landene som allerede har sakket mest akterut. Det urovekkende med den nye forskningen er at den viser at klimaendringer også kommer til å forsterke forskjellene i framtida: I takt med at den globale gjennomsnittstemperaturen tikker oppover, vil de fattigere bli fattigere, og de rike rikere. Grunnen? For det første rammer tørke, vannmangel, flom og ekstremvær ekstra hardt for dem som har lite fra før. Er man fattig, har man kanskje ikke råd til forsikring mot naturkatastrofer. Eller man står uten en økonomisk buffer som sikrer en når ulikheten først rammer. Resultatet er en klassisk ond spiral.

For det andre, og mer oppsiktsvekkende: Det den nye studien viser er at økonomiske ulikheter også kan komme til å øke innad i vestlige land, i dette tilfellet USA. Studien, som bygger på tusenvis av klimasimuleringer, konkluderer med at USAs økonomi vil krympe med 1,2 prosent for hver grad den globale gjennomsnittstemperaturen kryper oppover. Og verre: Inntektstapet vil ramme ulikt. Det er den tredjedelen av befolkningen som allerede er fattigst, grovt sett regnet som statene i sør og i deler av Midtvesten, som vil tape mest på klimaendringene. Noen av statene forventes å miste opptil 20 prosent av inntektsgrunnlaget sitt i årene fram mot 2100. Årsaken er at noen delstater er langt mer utsatt for temperaturstigning og havstigning enn andre. Det gjør at sjansen for at det blir mer vold og kriminalitet øker, samtidig som innbyggerne må slite med større vansker med å drive jordbruk og dyrere energipriser.

Samtidig kan områdene som allerede er rike, som stort sett ligger i kjøligere områder av USA, tjene på at temperaturen stiger. Forskerne spår at noen regioner ikke bare kan oppleve forbedringer på områder som helse, jordbruk og energi. De kan også øke inntektsgrunnlaget sitt med så mye som ti prosent. Samlet sett kan utviklingene forsterke ulikhetene så mye at forskerne advarer om «den største overføringen av velstand fra fattige til rike i landets historie».

I slike funn ligger politisk sprengkraft. Tidligere forskning har påvist tette bånd mellom sosial ulikhet og klimaendringer. I Norge har for eksempel forskere funnet at de ti prosent rikeste nordmennene står for tre ganger så høye utslipp som tidelen av de fattigste. Mens på verdensbasis tyder en stadig større bunke av forskningsrapporter på at land med større avstand mellom fattig og rik, bidrar mest til jordas oppvarming.

I dag vinner likevel få politikere valg på å snakke om koblinger mellom klimaendringer og ulikhet. Temaer som innvandring og dets konsekvenser på velferd og ulikhet har vist kraft til å flytte større velgermasser. Men dersom velgerne ser at konsekvensene av klimaendringer skaper større sosiale forskjeller innad i eget land, kan den politiske dynamikken endres. Som én økonomiforsker konkluderer som følge av studien: «Hvis vi bryr oss om ulikhet, og synes det er viktig å redusere forskjellene mellom dem som allerede er rike og allerede fattige, bør vi absolutt vurdere å utforme håndfast politikk for å tilpasse oss og bremse klimaendringene».

De advarslene kan muligens tas på alvor i Europa. I USA derimot, der varskuropene nå kommer, er det liten grunn til å vente endring. Det er nettopp velgergruppene som antas å rammes hardest av klimaendringer som har stemt fram en president med valgløfter om å skrote det han kan av klimatiltak. USAs fattige – og Donalds Trumps kjernevelgere – tenker ikke på klimaendringer. I stedet drømmer de om mer av det deres rikere landsmenn har: Mer penger, reiser og forbruk. Bil, biff og Boeing. Alt det som driver klimaendringene framover.

Og her står ulikhetsdebatten og stamper, i de tre b-enes paradoks. Symbolene på dagens frihet. Som snart blir morgendagens ufrihet.