Debatt

#Uforsvarlig historie 88

Denne dagen har ikke barnehagen vært en pedagogisk institusjon, men en barnepark. Denne dagen kan mobbing, utfrysing, konflikter og skader ha skjedd uten at vi har fått det med oss. Denne dagen har ikke alle barn blitt sett i den graden de burde.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Vi vet på forhånd at denne dagen kommer til å være mot barns beste.
 
Vi vet at bemanningsnormen ikke vil bli overholdt i det hele tatt denne dagen. Avdelingen består av 24 ekvivalenter, i alderen 2-3 år. I realiteten er det 14 barn.
 
Vi er to pedagoger og to barnehagemedarbeidere, alle med et glødende engasjement for barna. Denne dagen er ikke engasjement og stå på vilje nok - det vi mangler er hoder, hjerter og fang.

På forhånd vet vi at ene barnehagemedarbeideren er sendt på heldagskurs i snakkepakken, og vi setter pris på kompetanseheving. En pedagog er sendt på kurs i Truegroups fra kl. 09.00 og kommer ikke tilbake før kl. 12.30. Begge i regi av kommunen. Flere i barnehagen har dratt på tilsvarende kurs, så det er hver avdeling for seg selv - ingen hjelp å hente noe sted. Vikar har vi spurt om, men fått nei. (Til tross for at kommunen på kurs med utdanningsforbundet har formidlet at det gis vikar ved kurs i regi av dem, noe som i følge lederen i barnehagen ikke er formidlet til barnehagene).

Jeg kommer på jobb 08.30, da har allerede barnehagemedarbeideren vært alene med barna i en time. De aller fleste barna er på plass, de kommer tidlig og blir hentet seint hos oss. Vi er to ansatte gjennom lek inne, garderobesituasjon, utelek, garderobesituasjon, bleieskift, mpltid og legging. Og så ut igjen med de barna som ikke sover. Det går i ett med å prøve gi barnet som nylig har blitt storebror oppmerksomheten han trenger, han synes endringene hjemme er vanskelig og trenger ekstra omsorg. Gutten som ofte kommer i konflikter trenger ekstra oppfølging og at vi hele tiden er på forskudd. Så er det barnet som har slitt med stamming, som helst ikke skal oppleve for mye indre uro, da stammingen kan lett komme tilbake. De stille forsiktige barna, de barna som trenger språklig stimulering, som slår seg, skal på toalettet, kanskje noen bæsjer mens vi er ute, da må en av oss inn. Alle har sine behov for voksenstøtte, til lek, veiledning i konflikt, bare en trygg hånd å holde i. Vi klarer ikke være like tilstede, til tross for brennende engasjement.

Når pedagogen kommer tilbake fra kurset kl. 12.30, får den ene pause, den andre etter det. Vi er tre ansatte fram til kl. 15.00, så er vi to igjen - med full barnegruppe. Så går jeg fra jobb en halv time på overtid kl. 16.00, da er vi en igjen, ca. 1/3 av gruppen er hentet da.

I løpet av dagen har vi aldri vært fult bemannet slik som dagens bemanningsnorm sier. Vi er tre av fire i 2,5 timer, men om vi trekker fra 1 t pauseavvikling for to av oss som nå hadde behov for litt alenetid og pust i bakken, er vi nede på 1,5 timer med tre ansatte på jobb. Siste pedagogen fikk pausen sin i reise mellom kurs og barnehage. Hun jobbet også over denne dagen, med 45 minutter.

Denne dagen har ikke barnehagen vært en pedagogisk institusjon, men en barnepark. Denne dagen kan mobbing, utfrysing, konflikter og skader ha skjedd uten at vi har fått det med oss. Denne dagen har ikke alle barn blitt sett i den graden de burde.

Hadde det ikke vært for personalets fleksibilitet hadde ikke dagen gått sammen en gang. Og det er den tanken jeg ofte sitter igjen med, barnehager landet over drives forsvarlig ofte på grunnlag av de ansattes fleksibilitet og stå på vilje, det er ikke bemanningsnormen som skal se så fin ut på papiret som skal ta æra for det. Denne gangen var bemanningen langt under det som kan betraktes som forsvarlig, den var #uforsvarlig!

Politikerne vifter med et dokument som skal ha revolusjonert bemanningen i barnehagen, når den i virkeligheten ikke har endret virkeligheten i det hele tatt for flertallet av barnehagebarn, og ikke er verd særlig mye mer enn papiret den er skrevet på. Foruten for barna, så er den virkelige verdien i barnehagen de som jobber der, og de (og barna) fortjener langt mer enn det de får. 

Mer fra: Debatt