På vår avdeling har vi 23 barn mellom 0-6 år, fordelt på 4 voksene. I 4,5 time midt på dagen er vi alle voksne på jobb. Vi har mange små som trenger mye nærhet og oppfølging. Flere barn som er i barnehagen i oppimot 10 timer hver dag. Og vi har flere som har diagnoser som gjør at de trenger en-til-en oppfølging gjennom alle overgangssituasjoner som feks påkledning. De har egne spesialpedagoger som er i barnehagen til sammen 8 timer i uka. De resterende 25-30 timene i uka er det grunnbemanningen i barnehagen som skal dekke disse barnas behov.
Her kommer en fortelling fra hverdagen i vår barnehage:
Klokka er 15 og det er tid for fruktmåltid. Både tidligvakt og første mellomvakt har reist hjem, slik at vi nå har 2 voksne igjen på avdelingen. Det er fortsatt 19 barn igjen, og vi vet at majoriteten av disse barna ikke blir hentet før rundt kl 16. Etter barna er ferdig å spise prøver vi voksne å fordele barna rundt på forskjellige "stasjoner" i grupper, i forsøk på å få ettermiddagen til å skli lettest mulig.
Men det sier seg selv, med 2 voksne på så mange barn, har man ikke sjans til å holde oversikt. Ettåringene må sitte i barnestolene til den ene er ferdig å rydde opp etter spisinga. Vi kunne latt ryddinga stå og tatt det på slutten av dagen, Men da vet vi fra før at ettåringene bare skal bort under bordet og putte i seg matrester fra gulvet. Så derfor må vi rydde først.
Jeg sitter i putekroken sammen med et gjeng aktive gutter. Mange av dem har ikke så mye norsk språk, så det er mest fysisk lek det går i. De elsker å kaste putene rundt og hoppe på hverandre. Bakdelen er jo at denne leken ofte ender med at noen får vondt, og eventuelt slår tilbake. I dag er det en som ramler og slår nesa si og begynner å blø. Jeg må følge han bort til badet for å hjelpe han med papir osv.
Mens vi er på badet kommer den andre voksne til meg med et barn som har tissa på seg. Jeg hjelper barna på badet mens min kollega må vaske tiss på gulvet ute på avdelingen. Ettåringene sitter fortsatt i barnestoler. Den voksne som vasker tiss opplever nå at noen kommer å spør om å få perle. Den voksne har ikke tid til å hjelpe barnet å finne frem. Det begynner nå å komme foreldre inn for å hente barna sine. Vi har sagt ifra til foreldrene at vi noen ganger dessverre har dårlige muligheter for å stå og prate med dem i gangen i hente/bringesituasjoner - fordi vi må prioritere å ivareta barna. Men idag er det en som har spesifikke spørsmål om barnet sitt som det trenger å få svar på.
Nå er jeg ferdig å hjelpe barna på badet med klesskift osv. Ettåringene har nå endelig fått komme ned på gulvet. Men nå har den ene ettåringen bitt den andre. Så da sitter jeg på gulvet med en gråtende ettåring, barn som jeg hører krangler lengre borte, og den andre voksene står i gangen og snakker med en forelder, også med en ettåring på hofta.
Klokken 16.10 har situasjonen roa seg. Jeg var den dagen så sliten og frustrert over situasjonen at jeg gråt i bilen på vei hjem. Nok en dag hvor man har kjent på utilstrekkelighet. Barna man ikke fikk hjulpet med konfliktsituasjonen, de som ikke fikk perle, de som er stille som forsvinner i mengden og ikke får den oppmerksomheten og kontakten de skal ha, osv. Lista er lang. På tide for politikerne å få opp øynene for at situasjonen i barnehagene er ikke holdbar!